Diffraksjon er et sentralt bølgefenomen i Fysikk 2. Det viser at bølger ikke alltid brer seg som smale, rette stråler. Når en bølge passerer gjennom en åpning eller rundt en kant, kan den bøyes og spre seg inn i områder som geometrisk sett ligger i skyggen. Fenomenet finnes for vannbølger, lyd, lys og materiebølger.
Denne artikkelen gir et samlet sammendrag for VG3 og LK20. Du får definisjoner, figurer du bør kunne tegne, sammenhenger mellom bølgelengde og spaltebredde, forklaring av enkeltspaltemønster, vanlige feil og en metode for prøveoppgaver. Les den gjerne sammen med bølgeoversikten på /ressursbank/artikler/bolger-kort-sammendrag-for-elever og interferensartikkelen på /ressursbank/artikler/interferens-kort-sammendrag-for-elever.
Hva er diffraksjon?
Diffraksjon er bøyning eller spredning av bølger når de passerer gjennom en åpning eller rundt en hindring. Det avgjørende er forholdet mellom bølgelengden λ og størrelsen på åpningen eller hindringen. Når disse er av samme størrelsesorden, blir spredningen tydelig. Når åpningen er mye større enn bølgelengden, går det meste av bølgen omtrent rett fram.
Dette kan vises i et bølgekar. Plane vannbølger treffer en vegg med en åpning. Er åpningen bred, fortsetter bølgefrontene nesten plane. Er åpningen smal, blir bølgefrontene mer sirkelformede etter åpningen. Det er ikke fordi bølgen «mister retningen», men fordi hvert punkt i åpningen kan bidra til nye bølger som brer seg utover.