Psykologi 2 eksamen vår 2025 – løsningsforslag

Slik bruker du denne siden

Ha det offisielle oppgavesettet åpent ved siden av – last det ned gratis fra Utdanningsdirektoratet (udir.no). Vi gjengir oppgavetekstene, men ikke vedleggene i sin helhet. I stedet forklarer vi hva vedlegget sier, og hvordan du bruker det i svaret.

Modellsvarene er ifingos egne. De viser én god måte å svare på – ikke den eneste. Sensor vurderer hvordan du bruker psykologisk fagstoff, hvor godt du drøfter, og om du svarer på det oppgaven faktisk spør om.

Om eksamenen og vekting

Eksamen i Psykologi 2 har en forberedelsesdel med vedlegg og en eksamensdel med to oppgaver. Temaet for eksamenen våren 2025 var metode og konflikt. Fagkoden er SAM3073.

Oppgave	Type	Anbefalt omfang	Vekting
Oppgave 1	Kortsvar: gjøre rede for en studie og vurdere styrker og svakheter	ca. 400 ord	ca. 30 %
Oppgave 2	Langsvar: drøfte årsaker til og konsekvenser av en konflikt	ca. 1500 ord	ca. 70 %

Karakteren settes ut fra en samlet vurdering av besvarelsen. Omfanget er anbefalt, ikke et krav – men en oppgave 1 på 1200 ord stjeler tid fra oppgave 2, som teller mest.

Oppgave 1 – Kortsvar om studien fra barnehagen

Oppgaveteksten

«Ta utgangspunkt i vedlegg 1. Gjør kort rede for hva forskerne har kommet fram til i studien. Vurder videre mulige styrker og svakheter denne studien kan ha hatt.»

Knytt psykologisk fagstoff til svaret ditt. Anbefalt omfang ca. 400 ord.

Hva vedlegget handler om

Vedlegg 1 er en artikkel fra Universitetet i Stavanger (2023) om en studie av barnehageforskerne Bente G. Kvitvær Nordmo og Aud Torill Meland. De observerte hvordan kvinnelige og mannlige ansatte stimulerte jenter og gutter til fysisk aktivitet i uteområdet i én norsk barnehage. Utvalget var 50 barn mellom tre og fem år og ti ansatte – to menn og åtte kvinner – fordelt på to avdelinger.

Hovedfunnene: De mannlige ansatte tok oftere initiativ til røff og fysisk «herjelek», som særlig appellerte til guttene. De kvinnelige ansatte stimulerte mer til regelstyrt lek, og tok oftere med seg rolige «inneaktiviteter» ut, som begrenset den fysiske aktiviteten – særlig blant jentene. Kvinnene som jobbet på avdeling med menn, var mer fysisk aktive enn kvinnene på avdelingen med bare kvinner. Forskerne tolker funnene som tegn på at tradisjonelle kjønnsroller også preger fysisk aktivitet i barnehagen.

Slik bygger du svaret

1. Gjør kort rede for funnene – tre til fire setninger. Ikke gjenfortell hele artikkelen.
2. Styrker – knyttet til metoden: observasjon i naturlige omgivelser.
3. Svakheter – utvalg, generalisering, observatøreffekt og hva man kan og ikke kan konkludere med.
4. Psykologisk fagstoff – for eksempel kjønnssosialisering, sosial læringsteori og begrepene reliabilitet og validitet.

Modellsvar – oppgave 1

Nordmo og Meland undersøkte om kvinnelige og mannlige barnehageansatte stimulerer jenter og gutter ulikt til fysisk aktivitet. Gjennom observasjon av ti ansatte og 50 barn i én barnehage fant de at de mannlige ansatte oftere tok initiativ til røff «herjelek», som særlig trakk med seg guttene. De kvinnelige ansatte la oftere til rette for regelstyrt lek og rolige aktiviteter ute, noe som dempet aktivitetsnivået – særlig blant jentene. Kvinner som jobbet sammen med menn, var mer fysisk aktive enn kvinner på avdelingen uten menn. Forskerne mener dette tyder på at tradisjonelle kjønnsroller også viser seg i hvordan fysisk aktivitet fremmes.

En viktig styrke er metoden. Observasjon i barnehagens eget uteområde viser hva de ansatte faktisk gjør, ikke hva de sier at de gjør. Det gir høy økologisk validitet og reduserer problemet med sosial ønskverdighet, som er en kjent svakhet ved intervju og spørreskjema. Funnet om at de ansatte hadde en intensjon om å behandle jenter og gutter likt, men ikke gjorde det i praksis, er nettopp den typen innsikt bare observasjon kan gi.

Studien har likevel klare svakheter. Utvalget er lite: én barnehage og bare to mannlige ansatte. Det gjør det vanskelig å generalisere, og forskjellene kan like gjerne skyldes personlighet, erfaring eller interesser hos akkurat disse to som kjønn. Kjønn og person er altså sammenblandet. De ansatte visste trolig at de ble observert, og kan ha endret atferd – en observatøreffekt. Forskerne kan også ha tolket det de så i lys av det de forventet å finne, noe som svekker reliabiliteten hvis det ikke var flere uavhengige observatører. Endelig kan en observasjonsstudie beskrive sammenhenger, men ikke påvise årsaker.

Funnene kan forklares med sosial læringsteori. Ifølge Bandura lærer barn gjennom å observere og etterligne modeller, og de voksne i barnehagen er viktige modeller. Når menn leker røft og kvinner leker rolig, kan barna lære hva som «passer» for eget kjønn. Samtidig viser at kvinnene ble mer aktive sammen med menn, at atferden også formes av miljøet – de ansatte påvirker hverandre. Studien er derfor et godt eksempel på kjønnssosialisering som skjer uten at noen har til hensikt at den skal skje.

Det sensor ser etter i oppgave 1

• At du skiller mellom funn og vurdering. Mange bruker hele svaret på å gjenfortelle.
• At styrker og svakheter knyttes til metoden, ikke bare til temaet.
• Presise metodebegreper: utvalg, generalisering, validitet, reliabilitet, observatøreffekt.
• Minst én teori som forklarer funnene – her passer sosial læringsteori og kjønnssosialisering.

Oppgave 2 – Konflikten mellom Tonje og Ingvild

Oppgaveteksten

«Les situasjonsbeskrivelsen nedenfor. Drøft årsakene til og utviklingen av konflikten mellom Tonje og Ingvild. Drøft deretter hvordan konsekvensene av konflikten kan påvirke Tonje og Ingvilds psykiske helse.»

Knytt psykologisk fagstoff, fagbegreper, teorier og modeller til svaret ditt. Anbefalt omfang ca. 1500 ord.

Situasjonen kort fortalt

Tonje og Ingvild har vært bestevenninner siden barnehagen. På videregående havner de i ulike klasser. Tonje finner seg raskt til rette og blir valgt til elevrådsleder; Ingvild er tilbakeholden og strever med å få nye venner. De ses stadig sjeldnere. Ingvild begynner å baksnakke Tonje i lukkede chattegrupper og opplever at hun får mer støtte i sin nye gjeng jo mer kritisk hun er. Når Tonje konfronterer henne, hever Ingvild stemmen og slutter å svare. Etter hvert trekker også den nye gjengen seg unna Ingvild. Hun blir mer borte fra skolen og korpset, og tilbringer dagene i senga og på sosiale medier – der hun ser Tonje og de nye vennene hennes ha det gøy.

Slik bygger du drøftingen

Oppgaven har to deler, og begge skal drøftes. Del svaret tydelig, og bruk omtrent like mye plass på hver.

Del	Hva du drøfter	Fagstoff som passer
1. Årsaker	Hvorfor oppstår konflikten? Hva i situasjonen og hos jentene selv bidrar?	Sosial sammenligning (Festinger), selvfølelse, behovet for tilhørighet, identitetsutvikling (Erikson), attribusjon
2. Utvikling	Hvordan eskalerer den? Hvilken rolle spiller gruppa og chatten?	Sosial identitetsteori (Tajfel og Turner), gruppepolarisering, forsterkning, relasjonell aggresjon, Glasls konflikttrapp, konfliktstiler
3. Konsekvenser – Ingvild	Hvordan kan ensomhet, unngåelse og sammenligning påvirke hennes psykiske helse?	Stress og mestring (Lazarus), sårbarhet–stress-modellen, Becks kognitive triade, unngåelsesatferd, risiko- og beskyttelsesfaktorer
4. Konsekvenser – Tonje	Er hun upåvirket? Hva beskytter henne, og hva kan belaste henne?	Sosial støtte, mestringstro, resiliens, stress ved baksnakking og digital mobbing, rollebelastning

Drøfting betyr å se saken fra flere sider

Ikke bare fastslå at Ingvild blir deprimert. Vis at utfallet avhenger av noe: sårbarhet, støtte og hvordan hun vurderer situasjonen. Og ikke gjør Tonje til «vinneren» uten videre – drøft hva konflikten kan koste henne også.

Et fullstendig modellsvar på oppgave 2, med innledning, drøfting av alle fire delene og avslutning, ligger nederst på siden.

Hva skiller en 4 fra en 6

Kompetanse	Typisk 4	Typisk 6
Fagkunnskap	Bruker flere relevante begreper og teorier, stort sett riktig.	Bruker begreper og teorier presist og gjennomgående, og velger dem fordi de passer situasjonen.
Analyse	Gjengir hovedfunnene i studien og kobler dem til fag.	Tolker funnene, ser hva de kan og ikke kan si, og vurderer metoden selvstendig.
Drøfting	Svarer i hovedsak på oppgaven, med argumenter fra fag.	Svarer utfyllende, ser saken fra flere perspektiver og veier dem mot hverandre.
Skriving	God overordnet struktur.	Presis, strukturert og selvstendig tekst med tydelig rød tråd fra spørsmål til konklusjon.

Tabellen er ifingos sammenfatning av kjennetegnene på måloppnåelse i faget, ikke en offisiell sensorveiledning.

Ofte stilte spørsmål

Hvor finner jeg det offisielle oppgavesettet for vår 2025?

Hos Utdanningsdirektoratet (udir.no) under tidligere eksamensoppgaver. Fagkoden er SAM3073. Settet er gratis og inneholder forberedelsesdelen, vedleggene og situasjonsbeskrivelsen i sin helhet.

Hva var temaet for Psykologi 2-eksamen våren 2025?

Metode og konflikt. Oppgave 1 handlet om en observasjonsstudie av hvordan barnehageansatte stimulerer jenter og gutter til fysisk aktivitet. Oppgave 2 handlet om en konflikt mellom to venninner på videregående og hvordan den kan påvirke den psykiske helsen deres.

Hvor lange skal svarene være?

Oppgaveteksten anbefaler ca. 400 ord på oppgave 1 og ca. 1500 ord på oppgave 2. Oppgave 1 teller omtrent 30 prosent og oppgave 2 omtrent 70 prosent. Bruk tiden deretter.

Hvilke teorier bør jeg kunne til en konfliktoppgave i Psykologi 2?

Sosial identitetsteori, sosial sammenligning, attribusjon, en konfliktmodell som Glasls konflikttrapp, og konfliktstiler. Til konsekvensdelen trenger du stress og mestring (Lazarus), sårbarhet–stress-modellen og risiko- og beskyttelsesfaktorer. Det viktigste er ikke antallet teorier, men at hver teori brukes på noe konkret i situasjonsbeskrivelsen.

Hvordan bør jeg bruke løsningsforslaget når jeg øver?

Skriv ditt eget svar først, med klokka i gang. Sammenlign etterpå hvordan modellsvaret kobler teori til situasjonen, og hvor det drøfter i stedet for å beskrive. Det er der karakterforskjellene ligger. Øv gjerne videre med AI-eksamenstreneren i Psykologi 2.