Konfirmasjon er en viktig overgangsrite for 15-åringer i Norge, enten kirkelig eller borgerlig (humanistisk).
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-06
Konfirmasjon er en betydningsfull overgangsrite for ungdommer i Norge, vanligvis når de fyller 15 år. Det markerer overgangen fra barndom til ungdomstid og er en feiring av at man trer inn i de voksnes rekker, selv om det ikke medfører juridiske rettigheter som myndighetsalder.
I Norge kan man velge mellom to hovedformer for konfirmasjon:
Den kirkelige konfirmasjonen tilbys av Den norske kirke og andre trossamfunn. Den innebærer vanligvis et års undervisning hvor ungdommene lærer om kristen tro, etikk og livssyn. Undervisningen avsluttes med en høytidelig gudstjeneste hvor konfirmantene bekrefter sin dåp og tro. Dette er en tradisjonell og mye valgt form for konfirmasjon, spesielt for familier med tilknytning til kirken.
Borgerlig konfirmasjon, ofte kalt humanistisk konfirmasjon, arrangeres av Human-Etisk Forbund. Denne formen fokuserer på etikk, menneskerettigheter, kritisk tenkning og livssyn uten religiøst innhold. Kurset forbereder ungdommene på voksenlivet gjennom diskusjoner og undervisning om samfunnsaktuelle temaer. Seremonien er en høytidelig, men ikke-religiøs feiring som markerer ungdommens inntreden i voksenlivet.
Uavhengig av valg av konfirmasjon, er selve konfirmasjonsdagen en stor begivenhet. Det er vanlig å feire med familie og venner, ofte med en stor middag og taler. Konfirmanten mottar gjerne gaver, som symboliserer støtte og lykkeønskninger for fremtiden. Denne dagen er en viktig sosial markering i mange norske familier.