Knut Hamsun vant Nobelprisen i litteratur i 1920 for 'Markens Grøde'. Han er kontroversiell for sine nazisympatier.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-06
Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 1859–1952) er utvilsomt en av Norges mest betydningsfulle forfattere, anerkjent internasjonalt for sitt nyskapende bidrag til litteraturen. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920, primært for sitt mesterverk Markens Grøde (1917). Dette verket feiret det enkle livet på landet og menneskets tilknytning til naturen, og det sementerte Hamsuns posisjon som en litterær gigant.
Hamsuns litterære arv er imidlertid uløselig knyttet til en dyp og vedvarende kontrovers: hans uttalte nazisympatier under andre verdenskrig. Hans støtte til Tyskland og Vidkun Quislings nasjonalsosialistiske regime førte til at han ble sett på som en landsforræder av mange nordmenn. Etter krigen ble han stilt for retten og dømt for landssvik, selv om han på grunn av høy alder og antatt svekket mental helse kun fikk en bot.
Debatten om hvordan man skal forholde seg til Hamsuns verk i lys av hans politiske standpunkt har pågått i tiår. Noen mener at forfatterskapet må skilles fra forfatterens person, mens andre finner det vanskelig å ignorere hans politiske holdninger. Uansett syn, er det enighet om at Hamsuns litterære stil og psykologiske innsikt, spesielt i verker som Sult, Mysterier og Pan, har hatt en enorm innflytelse på moderne litteratur. Han var en pioner innenfor psykologisk realisme og la grunnlaget for mye av den moderne romanen.