I 1T jobber vi med funksjonsbegrepet, definisjonsmengde, verdimengde, nullpunkt, monotoni og sammensatte funksjoner.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-17
En funksjon er en regel som gjør om ett tall til et annet — som en maskin: du putter inn \(x\), og ut kommer \(f(x)\). I dette kapittelet lærer du funksjonsbegrepet, hvordan grafen leses i koordinatsystemet, og hvordan lineære og kvadratiske funksjoner oppfører seg. Funksjoner er selve språket resten av matematikken snakker.
En funksjon \(f\) knytter til hvert tall \(x\) nøyaktig ett tall \(f(x)\). Vi skriver ofte \(y=f(x)\), der \(x\) er det vi setter inn og \(y\) er svaret.
En funksjon som en maskin: inn med \(x\), ut med \(f(x)\). Eksempel 1 — regne ut funksjonsverdierLa \(f(x)=2x+3\). Regn ut \(f(4)\) og \(f(-1)\).
\(f(4)=2\cdot4+3=11\). \(f(-1)=2\cdot(-1)+3=1\). Eksempel 2La \(g(x)=x^2-2x\). Finn \(g(3)\).
\(g(3)=3^2-2\cdot3=9-6=3\). ⚠ Vanlig feil\(f(x)\) betyr «funksjonen \(f\) av \(x\)» — det er ikke \(f\) ganger \(x\). Og hver \(x\) gir bare ett svar; en «funksjon» som gir to \(y\)-verdier for samme \(x\) er ikke en funksjon.
✍ Prøv selvLa \(f(x)=3x-5\). Finn a) \(f(2)\)\quad b) \(f(0)\)\quad c) \(x\) når \(f(x)=7\).
Vis løsninga) \(1\). b) \(-5\). c) \(3x-5=7\Rightarrow x=4\).
Definisjonsmengden \(D_f\) er alle \(x\)-verdiene funksjonen tillater. Verdimengden \(V_f\) er alle \(y\)-verdiene den kan gi.
Merk — når må vi passe på?To ting begrenser definisjonsmengden: vi kan ikke dele på 0, og vi kan ikke ta kvadratrot av et negativt tall. For \(f(x)=\dfrac{1}{x-2}\) er \(D_f\) alle tall unntatt \(x=2\).
Eksempel 3Finn definisjonsmengden til \(f(x)=\sqrt{x-3}\).
Vi trenger \(x-3\ge0\), altså \(x\ge3\). \(D_f=[3,\to\rangle\). ✍ Prøv selvFinn \(D_f\) for a) \(f(x)=\dfrac{5}{x+1}\)\quad b) \(f(x)=\sqrt{2x}\).
Vis løsninga) alle \(x\neq-1\). b) \(x\ge0\).
Grafen til en funksjon er alle punktene \((x,\ f(x))\) tegnet i et koordinatsystem. Vi lager en verditabell, plotter punktene og trekker en jevn kurve.
Grafen til \(y=f(x)\): hvert punkt er \((x,\ f(x))\). Slik leser du grafenLag verditabell for \(f(x)=x-1\) med \(x=-1,0,1,2,3\) og beskriv grafen.
Vis løsning\(f=-2,-1,0,1,2\). En rett linje som skjærer \(x\)-aksen i \(x=1\) og \(y\)-aksen i \(-1\).
En lineær funksjon har formen \(f(x)=ax+b\) og gir alltid en rett linje. Tallet \(a\) er stigningstallet (hvor bratt linja er) og \(b\) er konstantleddet (der linja skjærer \(y\)-aksen).
Stigningstallet \(a=\dfrac{\Delta y}{\Delta x}\) — hvor mye \(y\) endrer seg per steg i \(x\). Regel — stigningstallGjennom to punkter \((x_1,y_1)\) og \((x_2,y_2)\): \[a=\dfrac{y_2-y_1}{x_2-x_1}\]
Eksempel 4 — finn stigningstalletLinja går gjennom \((1,2)\) og \((4,8)\).
\(a=\dfrac{8-2}{4-1}=\dfrac{6}{3}=2\). Sett inn i \(y=2x+b\) med \((1,2)\): \(2=2+b\Rightarrow b=0\). Altså \(y=2x\). MerkPositivt \(a\) → linja stiger; negativt \(a\) → linja synker; \(a=0\) → vannrett linje.
✍ Prøv selvFinn likningen for linja gjennom \((0,3)\) og \((2,7)\).
Vis løsning\(a=\dfrac{7-3}{2-0}=2\), \(b=3\Rightarrow y=2x+3\).
Vi «drøfter» en funksjon ved å beskrive de viktige egenskapene til grafen.
BegreperFinn nullpunktene til \(f(x)=x^2-4\).
\(x^2-4=0\Rightarrow x^2=4\Rightarrow x=\pm2\). Nullpunkter i \(x=-2\) og \(x=2\). ✍ Prøv selvFinn nullpunktene til \(f(x)=x^2-x-6\).
Vis løsning\((x-3)(x+2)=0\Rightarrow x=3\) og \(x=-2\).
En andregradsfunksjon \(f(x)=ax^2+bx+c\) gir en parabel. Fortegnet til \(a\) bestemmer formen: \(a>0\) gir en parabel som «smiler» (bunnpunkt), \(a<0\) en som «er sur» (toppunkt).
Parabelen er symmetrisk om en loddrett linje gjennom bunn-/toppunktet. Regel — symmetrilinje og bunn-/toppunktSymmetrilinja ligger i \(x=-\dfrac{b}{2a}\). Sett denne \(x\)-verdien inn i \(f\) for å finne \(y\)-verdien til bunn-/toppunktet.
Eksempel 6 — finn bunnpunktet\(f(x)=x^2-4x+1\).
\(a=1,\ b=-4\Rightarrow x=-\dfrac{-4}{2\cdot1}=2\). \(f(2)=4-8+1=-3\). Bunnpunkt \((2,-3)\). ⚠ Vanlig feilSymmetrilinja er \(x=-\dfrac{b}{2a}\) — husk minustegnet og \(2a\) i nevneren. Med \(b=-4\) blir det \(x=+2\), ikke \(-2\).
✍ Prøv selvFinn bunnpunktet til \(f(x)=x^2-6x+5\), og nullpunktene.
Vis løsning\(x=3,\ f(3)=-4\Rightarrow (3,-4)\). Nullpunkter: \((x-1)(x-5)=0\Rightarrow x=1,5\).
I praktiske oppgaver forteller grafen en historie: hvordan en størrelse endrer seg over tid. Da tolker vi punktene i sammenheng med situasjonen.
Eksempel 7En bil kjører slik at avstanden er \(s(t)=60t\) (km, med \(t\) i timer). Hva betyr stigningstallet 60?
For hver time øker avstanden med 60 km — altså er farten 60 km/t. Etter \(t=2{,}5\) timer: \(s=60\cdot2{,}5=150\) km. ✍ Prøv selvEn mobilplan koster \(K(x)=99+0{,}5x\) kroner ved \(x\) minutter. Hva er fastprisen, og hva koster 200 minutter?
Vis løsningFastpris \(99\) kr (konstantledd). \(K(200)=99+100=199\) kr.