Sublimering av jod

HensiktFramgangsmåteTeoriSensorspørsmål

De fleste stoffer smelter før de fordamper. Jod hopper over væsketrinnet: det går rett fra fast stoff til fiolett gass og avsettes som glinsende krystaller på en kald flate. Det kalles sublimering.

Hensikt

Vise at jod sublimerer – går direkte fra fast stoff til gass uten å smelte – og avsettes igjen som krystaller på en kald flate.

Hypotese

Når jod varmes forsiktig, går det rett over i fiolett gass uten å danne væske, og gassen avsettes som faste krystaller når den treffer en kald overflate.

HMS og sikkerhet

Før du starter

• Joddamp er irriterende og giftig – arbeid i avtrekk.
• Bruk vernebriller og hansker; jod farger hud.
• Varm forsiktig så jodet ikke spruter, og unngå innånding.

Utstyr du trenger

• Litt jodkrystaller
• Begerglass med et urglass på toppen
• Isbiter på urglasset (kald flate)
• Varmeplate eller forsiktig brenner
• Avtrekk og vernebriller

Framgangsmåte – steg for steg

Framgangsmåte: varm jodkrystallene og se dampen stige og avsette seg som nye krystaller.

1. Ha litt jod i bunnen av et begerglass.
2. Legg et urglass med isbiter oppå som kald flate.
3. Varm begerglasset svært forsiktig.
4. Observer den fiolette gassen som stiger opp.
5. Se at det avsettes glinsende jodkrystaller på undersiden av det kalde urglasset.
6. Noter at det ikke dannes flytende jod underveis.

Observasjoner og resultater

Observasjoner ved forsiktig oppvarming:

Trinn	Observasjon
Oppvarming	Fiolett gass stiger opp
Kald flate	Glinsende krystaller avsettes
Bunnen	Ingen væske dannes

Resultat

Jodet går rett fra fast stoff til fiolett gass og tilbake til faste krystaller på den kalde flaten, uten å bli flytende. Det er sublimering (fast → gass) etterfulgt av avsetning (gass → fast).

Teorien bak

Jod går fast → gass (sublimering) og gass → fast (avsetning) uten å smelte.

Sublimering er overgangen direkte fra fast stoff til gass, uten å gå om væske. Den motsatte overgangen, fra gass rett til fast stoff, kalles avsetning (deposisjon). Jod sublimerer lett ved vanlig trykk fordi molekylene holdes sammen av svake London-krefter, og damptrykket er høyt nok til at faststoffet går direkte over i gass ved forsiktig oppvarming. På en kald flate mister gassmolekylene energi og avsettes igjen som krystaller. Andre stoffer som sublimerer er tørris (fast CO₂) og naftalen.

Typiske problemstillinger sensor stiller

Hva er sublimering?

Overgangen direkte fra fast stoff til gass uten å gå via væske. Den motsatte overgangen kalles avsetning.

Hvorfor sublimerer jod uten å smelte?

Fordi molekylene holdes sammen av svake krefter og damptrykket er høyt nok til at faststoffet går rett over i gass ved forsiktig oppvarming under vanlig trykk.

Hva skjer på den kalde flaten?

Gassmolekylene mister energi og avsettes som faste krystaller igjen – avsetning, den motsatte prosessen av sublimering.

Sensortips – slik imponerer du

Slik får du toppkarakter

• Bruk begrepene sublimering og avsetning korrekt.
• Forklar hvorfor jod hopper over væsketrinnet (svake krefter, damptrykk).
• Nevn andre eksempler som tørris og naftalen.

Slik vurderer sensor

Det som gir karakter 6

• Tydelig observasjon av sublimering og avsetning.
• Riktig bruk av faseovergangsbegrepene.
• Trygg håndtering av giftig joddamp.

Typiske elevfeil å unngå

Vanlige feil

• Å si at jodet «smelter» til væske.
• Å forveksle sublimering og fordamping.
• Å varme for kraftig så jodet spruter.

Feilkilder

• For sterk oppvarming gir uoversiktlig damp.
• Utett oppsett slipper ut joddamp.
• Vanskelig å se om litt væske dannes.

Variasjoner av forsøket

• Rens et stoff ved sublimering (skille jod fra sand).
• Demonstrer tørris som sublimerer.
• Sammenlign med et stoff som smelter normalt.

Sentrale begreper

• Sublimering – Overgang fra fast stoff direkte til gass.
• Avsetning – Overgang fra gass direkte til fast stoff.
• Damptrykk – Trykket av gass i likevekt med et fast stoff eller en væske.
• London-krefter – Svake tiltrekningskrefter mellom molekyler.

Kompetansemål forsøket dekker

• Gjøre rede for faseoverganger.
• Forklare egenskaper ut fra molekylkrefter.
• Gjennomføre forsøk trygt og tolke observasjoner.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor «ryker» tørris?

Fast CO₂ sublimerer direkte til gass ved romtemperatur. Den kalde gassen kondenserer vanndamp fra lufta, så det ser ut som røyk.

Kan sublimering brukes til rensing?

Ja. Et stoff som sublimerer kan skilles fra urenheter som ikke sublimerer, ved at bare det rene stoffet avsettes på en kald flate.

Er joddamp farlig?

Ja, den er giftig og irriterende. Derfor arbeider vi i avtrekk og unngår innånding.

Klar for muntlig-praktisk?

Øv på flere Kjemi 1-forsøk og eksamensoppgaver med fasit.

Gå til Kjemi 1

Relaterte sider

Smeltepunkt for salterDestillasjonOppvarming av hornsaltKjemi 1Alle Kjemi 1-forsøkKjemi 1 eksamenEksamensoppgaver med fasit

Alle kapitler i Kjemi 1

1 · Stoffer og periodesystemet2 · Kjemiske bindinger3 · Reaksjoner og beregninger4 · Entalpi, reaksjonsfart og likevekt5 · Syrer og baser6 · Analyse7 · Organisk kjemi8 · Grønn kjemi

På denne siden

Hensikt og hypoteseHMS og sikkerhetUtstyrFramgangsmåteObservasjonerTeoriSensorspørsmålSensortipsSlik vurderer sensorElevfeilFeilkilderVariasjonerBegreper<