Privatist: Hva betyr det og hvem passer det for?

Denne artikkelen gir en komplett guide til privatistordningen i Norge. Vi forklarer hva det innebærer, hvem det passer for, samt praktisk informasjon om oppmelding.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-03

Drømmer du om å forbedre karakterene dine, skifte studieretning, eller kanskje fullføre et fag du mangler fra videregående? For mange er veien som privatist en ideell løsning. Å være privatist gir en unik fleksibilitet til å styre egen læring og progresjon, men det krever også en høy grad av motivasjon, selvdisiplin og en systematisk tilnærming til studiene. Denne artikkelen vil gi deg en grundig, komplett og pedagogisk innføring i hva det innebærer å være privatist i Norge, hvem det passer for, de praktiske aspektene ved ordningen, og ikke minst hva du må tenke på for å lykkes med dine studiemål.

Hva betyr det å være privatist?

En privatist er en person som melder seg opp til eksamen i ett eller flere fag uten å være ordinær elev ved en offentlig eller privat skole. Dette innebærer at ansvaret for å forberede seg til eksamen fullt ut ligger hos privatisten selv. Forberedelsen kan skje gjennom rent selvstudium, ved hjelp av private veiledere, via nettkurs, eller ved å følge undervisning på en spesialisert privatistskole. Kjerneelementet er den uavhengige tilnærmingen til læring og det personlige ansvaret for studieprogresjonen.

Den mest fundamentale forskjellen fra å være ordinær elev er at privatisten ikke mottar en standpunktkarakter, som er en helårskarakter satt av faglærer. I stedet bedømmes privatistens kompetanse utelukkende basert på prestasjonen ved privatisteksamen. Denne eksamenen arrangeres av fylkeskommunen og er utformet for å teste kandidatens kompetanse i faget på nøyaktig samme faglige nivå og med de samme krav som eksamener for ordinære elever. Dette sikrer en rettferdig og objektiv vurdering, uavhengig av studievei.

Privatistordningen er en viktig del av det norske utdanningssystemet og reflekterer prinsippet om livslang læring og muligheten for individuelt tilpassede utdanningsløp. Den gir en mulighet til å korrigere, supplere eller spesialisere egen kompetanse uten å være bundet til et tradisjonelt skoleløp med fast timeplan og obligatorisk oppmøte. Denne fleksibiliteten er ofte en hovedgrunn til at mange velger denne veien, enten de er unge voksne eller mer erfarne studenter med andre forpliktelser.

💡 Definisjon: Privatist

En privatist er en eksamenskandidat som tar eksamen i ett eller flere fag uten å ha fulgt undervisning som ordinær elev. Privatisten er selv ansvarlig for egen opplæring og vurderes kun på bakgrunn av sin eksamensprestasjon.

Hvorfor velge privatistveien?

Valget om å bli privatist er ofte motivert av spesifikke behov og ambisjoner. De vanligste grunnene er flerfoldige og varierer fra akademiske forbedringer til karrieremessige skifter:

  • Forbedre karakterer: Et sentralt motiv for mange er ønsket om å forbedre karakterer fra videregående skole. Høyere snitt kan være avgjørende for å oppnå tilgang til populære studieretninger ved universiteter og høyskoler, der konkurransen om studieplassene er stor.
  • Fullføre utdanning: Noen mangler ett eller flere fag for å få et komplett vitnemål, eller for å oppnå generell studiekompetanse. Privatistordningen tilbyr en direkte og effektiv måte å tette disse hullene på, slik at man kan gå videre til høyere utdanning eller arbeidsliv.
  • Bytte studieretning: En person kan ha oppdaget en ny interesse eller karrierevei som krever spesifikke fagkombinasjoner. Ved å ta disse fagene som privatist, unngår man å måtte ta et helt nytt skoleår eller en ny studiepakke.
  • Høyere snitt: I tillegg til å forbedre enkeltkarakterer, kan privatister strategisk ta opp fag for å oppnå et høyere karaktersnitt for spesifikke kvoter, stipendordninger eller for å forbedre sin generelle konkurranseevne ved opptak.
  • Fleksibilitet: En av de største fordelene er muligheten til å studere i eget tempo og tilpasse læringen til jobb, familieforpliktelser, reiseplaner eller andre viktige aspekter av livet. Dette gjør det mulig å kombinere studier med en krevende hverdag.
  • Spesialkompetanse: Noen ønsker å lære seg et nytt fag utelukkende av personlig interesse eller for å bygge opp spesifikk kompetanse for karrieremuligheter, uten å måtte ta en hel utdanning eller en lang kursrekke. Dette gir en frihet til å fokusere på det man virkelig brenner for.
💡 Viktig å huske: Privatistens ansvar

Som privatist er du selv ansvarlig for din egen læringsprosess. Dette krever god planlegging, selvdisiplin og evne til å motivere deg selv. Det er ingen lærere som følger deg opp på daglig basis, noe som understreker viktigheten av proaktivitet og uavhengighet.

Hvem passer det for?

Privatistordningen passer for et bredt spekter av mennesker med ulike bakgrunner og mål, men det er visse egenskaper og livssituasjoner som gjør deg spesielt godt egnet for denne uavhengige studieveien. En vellykket privatist kjennetegnes ofte av en indre drivkraft og evne til å ta ansvar for egen læring.

  • Motiverte og selvdisiplinerte voksne: Hvis du har en klar målsetting og evnen til å strukturere hverdagen din for å studere uten ekstern oppfølging, er du en god kandidat. Dette gjelder spesielt for deg som er en voksen eksamen-kandidat og har erfaring med selvstendig arbeid fra studier, jobb eller andre livserfaringer.
  • De som trenger fleksibilitet: Personer med fulltidsjobb, familieforpliktelser, eller de som reiser mye, vil dra stor nytte av friheten til å studere når det passer dem, heller enn å være bundet til faste skoletider. Dette gir rom for å balansere studiene med andre viktige aspekter av livet.
  • Målrettede studenter: Hvis du nøyaktig vet hvilke fag du trenger for å nå dine akademiske eller karrieremål, kan privatistveien være den raskeste og mest effektive måten å komme dit på. Du kan fokusere hundre prosent på de relevante fagene uten distraksjoner fra andre emner.
  • De som ønsker å forbedre karakterer raskt: Har du noen spesifikke fag du ønsker å heve karakteren i, kan du fokusere all din energi på disse uten å måtte følge et fullt skoleløp. Dette er ideelt for dem som kun trenger å justere et fåtall karakterer for å nå ønsket snitt.
  • Personer som trives med selvstudium: Er du glad i å lese, søke informasjon selv og løse problemer uavhengig, vil du sannsynligvis trives som privatist. Evnen til å ta initiativ og tilegne seg kunnskap på egen hånd er en avgjørende faktor for suksess.
  • Elever som har avbrutt videregående: For de som av ulike grunner ikke fullførte videregående, tilbyr privatistordningen en mulighet til å ta igjen tapte fag og fullføre sin generelle studiekompetanse, ofte i eget tempo.

Er privatistveien riktig for deg?

Det er viktig å foreta en ærlig selvevaluering før du forplikter deg til privatistveien. Still deg selv disse spørsmålene for å vurdere om det er den rette veien for deg:

  • Har jeg tid og kapasitet til å studere flere timer i uken, utenom andre forpliktelser? Realistisk tidsestimering er kritisk.
  • Er jeg motivert nok til å studere selvstendig, selv når det blir vanskelig og jeg møter motgang? Viljestyrke er essensielt.
  • Har jeg en plan for hvordan jeg skal skaffe meg læremidler og eventuell veiledning, og er jeg villig til å investere i dette?
  • Er jeg komfortabel med at eksamen alene avgjør karakteren min, og at det ikke er noen standpunktkarakter som kan veie opp for en svak eksamensprestasjon?
  • Har jeg tilgang til et rolig og strukturert studiemiljø der jeg kan konsentrere meg uforstyrret?
  • Er jeg god på selvledelse og tidsstyring, eller vil jeg trenge ekstern struktur for å opprettholde fremdriften?

Praktisk informasjon for privatister

Når du har bestemt deg for å bli privatist, er det flere praktiske aspekter du må sette deg grundig inn i for å sikre en smidig prosess fra oppmelding til eksamensresultat. God planlegging her kan spare deg for mye stress og unødvendige forsinkelser.

Oppmelding til eksamen

Oppmelding til privatisteksamen gjøres via fylkeskommunens nettsider, vanligvis gjennom en egen privatistportal. Det er avgjørende å merke seg at det er to eksamensperioder i året, hver med sine egne frister:

  • Vårsemesteret: Oppmeldingsfrist er vanligvis i midten av januar eller februar, med selve eksamenene avholdt i mai/juni.
  • Høstsemesteret: Oppmeldingsfrist er vanligvis i midten av august eller september, med eksamener avholdt i november/desember.

Det er absolutt avgjørende å overholde disse fristene. En sen oppmelding vil som regel ikke bli akseptert, og du må da vente til neste semester, noe som kan forsinke studieplanene dine betydelig. Vi anbefaler å sjekke datoene på din fylkeskommunes offisielle nettsider i god tid, da små variasjoner kan forekomme. For mer generelle tips om eksamen, kan vår grundige guide til norskeksamen gi nyttig informasjon.

Pris og betaling

Som privatist må du betale en eksamensavgift per fag du melder deg opp i. Prisene kan variere noe mellom fylkeskommunene og fra år til år, men en typisk oversikt ser slik ut: …

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo