Hvordan ta opp eksamen: Praktisk guide

Følelsen av å ikke ha prestert sitt beste på eksamen er noe mange kjenner på. Kanskje var du uheldig, syk, eller rett og slett ikke godt nok forberedt. Uansett årsak, er det viktig å vite at en dårlig eksamensprestasjon ikke er slutten på veien. I Norge finnes det gode muligheter for å ta opp eksamen og forbedre karakteren din, enten du ønsker å heve karaktersnittet ditt, oppnå et komplett vitnemål, eller bare kjenne på mestringsfølelsen av å lykkes. Denne omfattende guiden vil gi deg en grundig oversikt over de ulike alternativene, enten du er elev i videregående skole, har fullført VGS, eller er student ved et universitet eller en høyskole. Vi vil også se på viktige frister, forberedelsestips og strategier for å maksimere sjansene dine for suksess.

Hvorfor ta opp eksamen?

Beslutningen om å ta opp eksamen på nytt er ofte drevet av et ønske om forbedring, men motivasjonen kan være sammensatt og personlig. En bedre karakter kan være mer enn bare et tall; den kan være en døråpner, en bekreftelse på egen kapasitet, eller et skritt mot realisering av drømmer. Det er mange gode grunner til å vurdere en ny sjanse, og vi vil her belyse de mest sentrale.

• Forbedre karaktersnitt: Dette er kanskje den vanligste årsaken. Et høyere karaktersnitt kan være helt avgjørende for å komme inn på studier med høye opptakskrav, spesielt innen medisin, jus, og ingeniørfag. Hver karakter teller i kampen om studieplassene.
• Få vitnemål: Har du strøket (fått karakter 1) i et fag som er en del av vitnemålsgrunnlaget ditt i videregående skole, er det nødvendig å bestå eksamen for å få et komplett og godkjent vitnemål. Uten et vitnemål kan veien til høyere utdanning være stengt, eller i det minste betydelig vanskeligere.
• Oppnå spesifikke krav: Enkelte studier eller utdanninger har spesifikke karakterkrav i enkelte fag. For eksempel kan et ingeniørstudium kreve en minimumskarakter i matematikk R2. Å ta opp eksamen kan da være den eneste veien for å møte disse kravene.
• Personlig mestring og selvtillit: Utover de rent praktiske fordelene, gir det å lykkes med å forbedre en karakter en betydelig mestringsfølelse. Det viser at man er i stand til å lære av feil, være utholdende og nå sine mål. Dette kan bygge selvtillit og gi verdifull erfaring for fremtidige utfordringer.
• Endret studieønske: Det er ikke uvanlig at studieønsker endrer seg i løpet av eller etter videregående. Fag som tidligere ikke ble prioritert, kan plutselig bli sentrale for et nytt studievalg, og da kan karakterforbedring være nødvendig.

Ta opp eksamen i videregående skole (VGS)

I videregående opplæring er det flere måter å ta opp eksamen på nytt, og valget avhenger i stor grad av din nåværende situasjon, enten du er en aktiv elev eller har fullført VGS. Det er viktig å forstå forskjellen mellom de ulike alternativene for å velge den rette veien for deg.

Som elev med rett til ny eksamen

Dersom du som elev i videregående skole får karakteren 1 (ikke bestått) på en avsluttende eksamen, eller har hatt gyldig fravær (for eksempel ved sykdom, med dokumentasjon fra lege), har du en lovfestet rett til å melde deg opp til ny eksamen. Denne typen eksamen omtales ofte som en kontinuasjonseksamen eller en særskilt prøve, selv om begrepet 'konteeksamen' er mer utbredt i høyere utdanning. Målet med denne ordningen er primært å gi deg mulighet til å bestå faget for å sikre et komplett vitnemål.

En kontinuasjonseksamen for elever i VGS avholdes relativt raskt etter ordinær eksamen. For eksamener avholdt i mai/juni, er ny eksamen ofte i august. For eksamener i november/desember, er ny eksamen gjerne i januar. Fristene er ofte korte, og det er ditt eget ansvar å holde deg oppdatert og melde deg på. Kontakt skolen din for nøyaktig informasjon og påmeldingsfrister. Husk at denne ordningen primært er for å bestå faget, ikke for å forbedre en allerede bestått karakter.

Som privatist

Dette er den vanligste og mest fleksible veien for å forbedre eller bestå fag fra videregående skole, uavhengig av din tidligere eksamenskarakter eller om du fortsatt er elev. Å være privatist betyr at du tar eksamen i et fag uten å være elev i faget på en videregående skole. Du er selv ansvarlig for all læring, forberedelse og påmelding til eksamen. Dette alternativet er ideelt for deg som ønsker å forbedre eksamen i et fag du allerede har bestått, for å ta et fag du aldri har hatt før, eller for å bestå et fag du har strøket i som ordinær elev, men hvor fristen for kontinuasjonseksamen er passert.

Som privatist må du selv melde deg opp til eksamen via din fylkeskommunes nettsider, eller gjennom det nasjonale søknadsportalen Vigo.no. Du betaler en eksamensavgift per fag du tar. Eksamen arrangeres normalt to ganger i året: en gang på våren (mai/juni) og en gang på høsten (november/desember). Det er kritisk viktig å merke seg at fristene for oppmelding er strenge og må overholdes. Vanligvis er oppmeldingsfristen i midten av september for høsteksamen og i midten av februar for våreksamen.

For mer detaljert informasjon om hvordan dette fungerer, inkludert tips til studieteknikker og ressursbruk, kan du lese vår artikkel om hvordan ta opp fag som privatist. Å være privatist krever selvdisiplin og en god studieplan. Mange privatister benytter seg av private kursleverandører, nettskoler, eller leser selvstendig med pensumbøker og tidligere eksamensoppgaver. På ifingo.no/norsk-eksamen-guide finner du også generelle råd for eksamensforberedelser som er svært relevante for privatister, og du kan øve deg på tidligere eksamensoppgaver.

Sentrale aspekter ved privatistordningen

• Karaktersetting: Som privatist får du en standpunktkarakter basert utelukkende på eksamensresultatet. Det er ingen vurdering av løpende arbeid eller aktivitet i timene.
• Eksamensformat: Privatisteksamener kan variere i format. Noen fag har skriftlig eksamen, andre muntlig, eller en kombinasjon. Enkelte fag har også praktiske eller muntlig-praktiske eksamener. Dette er viktig å sjekke nøye for faget du skal ta.
• Ressurser: Skoler tilbyr ikke undervisning for privatister, så du må selv skaffe pensum, læremateriell og eventuelle hjelpemidler. Mange fylkeskommuner tilbyr imidlertid veiledning om pensum og eksamensreglement.
• Kostnad: Det påløper en eksamensavgift per fag. Satsene fastsettes av Kunnskapsdepartementet og kan variere, men er typisk rundt 1200-2500 kr per fag, avhengig av om du har ungdomsrett eller ikke.

Ta opp eksamen i høyere utdanning (universitet/høyskole)

I høyere utdanning er systemet for å ta opp eksamen noe annerledes enn i VGS, og begrepet kontinuasjonseksamen (eller konteeksamen) er svært vanlig. Reglene kan variere noe mellom ulike institusjoner, men hovedprinsippene er like.

Kontinuasjonseksamen (konteeksamen)

Dette er muligheten for studenter som ikke har bestått en eksamen (fått F eller ikke møtt/levert uten gyldig fravær), eller som har hatt gyldig fravær (for eksempel ved sykdom med legeerklæring). Målet er å gi studenten en ny sjanse til å bestå faget uten å måtte ta hele emnet på nytt. Konteeksamener avholdes vanligvis i perioder utenom de ordinære eksamensperiodene, ofte i august for vårsemesteret og i januar for høstsemesteret.

Viktig avklaring: Forbedring av *beståtte* karakterer (D eller E) gjennom konteeksamen er svært uvanlig i høyere utdanning. De fleste institusjoner krever at man tar faget på nytt for å forbedre en bestått karakter. Du må alltid sjekke studieforskriften og reglementet ved din spesifikke institusjon for nøyaktige regler. Noen studieprogram tillater en begrenset mulighet til å forbedre enkeltfag, mens andre krever full gjentakelse av emnet.

Forbedring av bestått karakter i høyere utdanning

Ønsker du å forbedre en karakter du allerede har bestått (f.eks. fra C til B), er den vanligste fremgangsmåten å ta emnet på nytt som såkalt «forbedringskandidat». Dette betyr at du melder deg opp til og følger undervisningen igjen (hvis aktuelt), og tar deretter en ny ordinær eksamen. Institusjonene har ulike regler for hvor mange ganger man kan forsøke å forbedre en karakter, og hvilken karakter som vil telle på vitnemålet (oftest den beste, men det finnes unntak).

Vær oppmerksom på at gjentakelse av fag eller eksamener kan ha innvirkning på retten til studiestøtte fra Lånekassen. Kontroller deres regler for forsinkelse i studiet og finansiering av konteeksamener eller gjentatte emner.

Viktige frister og påmelding

Uansett utdanningsnivå er det essensielt å ha full kontroll på fristene for påmelding. Å miste en frist kan bety at du må vente et halvt eller et helt år ekstra for å få en ny sjanse. Informasjon om påmelding finnes som regel på følgende steder: …