Forvitring, erosjon, isbreer, istider, fjorder og morener – hvordan Norges landformer ble til. Enkelt forklart, med quiz.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
De ytre kreftene bryter ned og former jordoverflaten. Disse kreftene inkluderer forvitring, erosjon, transport og avsetning av materiale. Mens de indre kreftene (tektonikk og vulkanisme) bygger opp landformer, virker de ytre kreftene nedbrytende og omformende.
Forvitring er prosessen der bergarter og mineraler brytes ned på stedet der de ligger. Vi skiller mellom to hovedtyper: mekanisk (fysisk) forvitring og kjemisk forvitring.
Mekanisk forvitring bryter ned bergarter til mindre biter uten at den kjemiske sammensetningen endres. Den viktigste mekanismen i Norge er frostforvitring.
Frostforvitring (frostsprengning) Vann trenger inn i sprekker i fjellet. Når vannet fryser, utvider det seg med opptil 9 %. Dette presset sprenger bergarten i stykker. Syklusen gjentar seg hundrevis av ganger i løpet av et år i fjellet.Resultatet av frostforvitring er blokkmark og store mengder grovt steinmateriale – typisk i norske fjellområder. Under brattfjell samler materialet seg i ur (steinrøyser).
Andre former for mekanisk forvitring inkluderer: trykkavlastning (bergarter sprekker opp når tyngden over fjernes), saltforvitring (langs kysten) og biologisk mekanisk forvitring (røtter som vokser inn i sprekker).
Kjemisk forvitring endrer den kjemiske sammensetningen til bergartene og mineralene. Vann, oksygen og karbondioksid er de viktigste agentene.
Karbonatforvitring (løsning) CO₂ fra luften løser seg i regnvann og danner karbonsyre (H₂CO₃). Denne svake syren løser opp kalkstein og danner karstlandskap med huler og grotter.Hydrolyse er den viktigste kjemiske forvitringsprosessen: silikater (feltspat) reagerer med vann og danner leirmineraler og løste stoffer. Dette er grunnlaget for jorddannelse.
Oksidasjon skjer når mineraler reagerer med oksygen. Jern i bergarter ruster og danner rødlige jernoksidforbindelser – dette er årsaken til at mange fjellsider har rustne striper.
💡 Tip: Klimaets rolle Kjemisk forvitring går raskere i varmt og fuktig klima (tropene) enn i kaldt og tørt klima. I norsk klima er mekanisk forvitring viktigst. 🎯 Slik tenker en 6-er: Skill forvitring (stein brytes ned på stedet) fra erosjon (materialet fraktes bort). Mekanisk forvitring smuldrer opp (frostsprengning), kjemisk forvitring løser opp (f.eks. kalkstein). Klimaet avgjør hvilken som dominerer. ⚠️ Vanlig feil: Forvitring og erosjon er ikke det samme. Frostforvitring krever temperaturer som veksler rundt 0 °C – derfor er den så effektiv i Norge, særlig i høyfjellet og om våren/høsten.Erosjon er prosessen der løst materiale fra forvitring blir løftet opp og transportert bort av vann, is eller vind. Erosjon og forvitring virker sammen: forvitringen løsner materialet, og erosjonen frakter det videre.
Tre viktige faktorer bestemmer erosjonskraften: hastighet (jo raskere strøm, jo mer kraft), mengde materiale (sand og grus i vannet fungerer som slipemiddel) og bergartstypen (harde bergarter er mer motstandsdyktige).
Elver og isbreer transporterer materiale på tre måter:
Når transportkraften avtar, avsettes materialet. Grovt materiale (store steiner) avsettes først, mens finere materiale (silt og leire) bæres lengst.
Avsetning skjer typisk:
Det avsatte materialet kalles løsmasser og danner et dekke over berggrunnen som er viktig for jordbruk og bebyggelse.
🎯 Slik tenker en 6-er: De fire transportmåtene i en elv – rulling, hopping (saltasjon), svev og løsning – henger sammen med vannhastigheten. Når farten synker, avsettes det groveste først: grus før sand før leire. ⚠️ Vanlig feil: Erosjon «lager» ikke materiale; den flytter det. Avsetning skjer der elvas energi faller – derfor bygges deltaer akkurat der elva møter stille vann i en innsjø eller havet.Elver er en av de viktigste formgivende kreftene på jordoverflaten. Gjennom millioner av år eroderer elver ned daler, avsetter delta og former hele landskap.
V-dal Dannes av elver i bratt terreng. Elven eroderer primært nedover (nedskjæring), og dalen får et V-formet tverrsnitt. Typisk i unge fjellkjeder med stor relieff, som Himalaya og de norske fjellene. Canyon En svært dyp og smal V-dal, dannet der en elv skjærer gjennom hardberg over lang tid. Colorado-elven har dannet Grand Canyon – verdens mest kjente canyon, 446 km lang og opptil 1800 meter dyp. Meandering elv I flat topografi mister elven erosjonskraft nedover og begynner å erodere sidelengs. Den slynger seg i S-former (meandrere). Yttersiden av svinger eroderes, innersiden får avsetninger (elvesand). Delta Dannes der en elv møter hav eller innsjø. Strømmen avtar, materialet avsettes i vifteform og elven deler seg i mange løp. Nilens delta er et klassisk eksempel – fertile jordbruksland fra elvemassene. Elvegjel (juv) Smal, dyp kløft der elven har saget seg ned gjennom hard berggrunn. Kjent eksempel i Norge: Mardalsfossen og juvene i Gudbrandsdalen. Dannes der elven har hatt lang tid til erosjon nedover. Foss Dannes der en elv møter en brå kant, ofte mellom hard og myk berggrunn. Norge har noen av verdens høyeste fosser, bl.a. Vinnufossen (860 m) og Mardalsfossen (655 m).Fra V-dal til U-dal: Isbreer eroderer dalbunnen flat og dalsidene bratt, slik at dalen får et U-formet tverrsnitt.
🎯 Slik tenker en 6-er: Knytt elveform til hvor i løpet du er: V-dal og juv øverst (nedskjæring), meandere og flomslette i midten og nederst (sideerosjon og avsetning), og delta ved utløpet. ⚠️ Vanlig feil: Meandere vandrer. Elva graver i yttersvingen (erosjon) og avsetter i innersvingen – over tid kan svingen snøres av og bli en kroksjø.Hvis du ser på bilder fra dagens Grønland eller Antarktis, kan du få en idé om hvordan det så ut i landet vårt under istidene. Her og der stikker spisse fjelltoppper opp, mens resten av landskapet er skjult av massive breer. Det ser kanskje ut som om de gigantiske breene ligger stille, men de glir langsomt nedover daler og ut i fjorder, og det er lett å forstå at her er det krefter som kan gnage seg kraftig ned i landskapet.
I Skandinavia har isbreer vært en viktig del av de ytre prosessene som har formet landskapene våre.
Isbre En masse av is og snø som er i bevegelse. Bevegelsen av ismassen nedover i terrenget er årsak til at breen former landskapet, for bevegelsen gjør at undersiden av breen hele tiden knuser og river løs stykker av fjellet. Løsmaterialet samler seg inne i eller under breen og blir med på breens ferd nedover i landskapet. Der bevegelsen stopper ved brefronten, legger breen fra seg løsmassene.Isbreene lager på den måten både erosjonsformer i fast fjell og løsmasseformer. Men hvordan ble disse isbreene til, og hvordan har de bidratt til å forme landskapet vårt?
Bredannelsen begynner med at en snøfonn ikke smelter bort om sommeren. Nye snøfall vinteren etter gjør at snøfonnen vokser dersom også neste sommer er kjølig. Når dette gjentar seg over flere år, vil snøen etter hvert bli trykt sammen til is.
Vi ser gjerne på is som et sprøtt stoff som knuses når det utsettes for trykk, men hvis ismassen i breen fortsetter å vokse, blir de nederste lagene plastiske på grunn av tyngden ovenfra. Et plastisk stoff er fast, men formbart, og når isen i breen blir plastisk, kan hele ismassen begynne å sige nedover i terrenget. Da er det dannet en isbre.
Ismassen inne i selve breen beveger seg, samtidig som isbreen sklir mot berggrunnen under. Den raskeste bevegelsen skjer likevel i midten av isbreen. I selve brefronten er 1,25 meter per døgn den største hastigheten som er målt i Norge (Engabreen i Nordland). Blokker av is som plutselig velter i brefronten, kan være en fare dersom du går for nær.
Snømengden om vinteren og temperaturen om sommeren bestemmer hvor mye breen vokser eller minker. Forskjellen mellom snømengden som faller på breen en vinter, og hvor mye som smelter bort neste sommer, kalles breens massebalanse.
Tverrsnitt av en typisk bre med næringsområde, tæringsområde, bevegelsesretning og avsetningsformer ved brefronten.
Enkle småbreer kan vokse sammen og bli til en stor ismasse som dekker et større fjellområde – en platåbre. Jostedalsbreen er en platåbre, og fra den går dalbreer ned i de tilstøtende dalene. Nigardsbreen og Briksdalsbreen er eksempler på dalbreer.
Enkelt steder i fjellet vil det samle seg opp mer snø, og etter noen år danner det seg større breer i fjellsiden. Disse blir da ofte til botnbreer – breer som ligger i skålformede forsenkninger med bratte skrenter bak og på siden av breen. Botnbreen er den vanligste typen småbre i fjellet.
Under svært lange og kalde perioder kan breene vokse sammen til innlandsis som dekker hele Nord-Europa. Slik var det da innlandsisen dekket hele Skandinavia, og slik er det på Grønland og i Antarktis i vår tid.
Norges isbreer i dag I dag er det kartlagt litt over 2500 isbreer i Norge, men arealet utgjør bare 0,7 prosent av fastlandet. Jostedalsbreen er Europas største fastlandsbre med 474 km². Isbreene er svært følsomme for klimaendringer – de fleste norske breer har smeltet betydelig de siste tiårene.I 2024 ble det registrert ekstraordinær bresmelting, spesielt i Nord-Norge og på Svalbard. Av 35 observerte breer i Fastlands-Norge smeltet 34 tilbake. Forskere mener at i år 2100 vil kanskje bare 10 prosent av dagens isbreer fremdeles pryde fjellheimen vår.
🎯 Slik tenker en 6-er: En bre er et system i balanse: snø samles og presses til is i akkumulasjonsområdet, og smelter i ablasjonsområdet. Når mer smelter enn det legger seg på, trekker brefronten seg tilbake – slik vi ser i dag. ⚠️ Vanlig feil: Selv om brefronten trekker seg tilbake, beveger isen seg fortsatt nedover. Breen «renner» på grunn av tyngdekraften uansett om fronten vokser eller krymper.Istider er lengre tidsrom der temperaturen er lavere enn normalt og større områder er dekket av is. I kvartærtiden, som startet for 2,6 millioner år siden, har det vært 50 tydelige klimasvingninger, der kalde perioder med istid har vekslet med varmere perioder. Det var aller kaldest for rundt 22 000 år siden.
Da vokste isbrene så stor over Skandinavia at brefronten gikk ut til kanten på kontinentalsokkelen i vest og ned til Nederland, Tyskland og Polen i sør.
For 11 600 år siden kom den milde Golfstrømmen tilbake til våre breddegrader, temperaturen steg raskt, breene smeltet tilbake, og samtidig kom de første menneskene til landet. For om lag 8 000 år siden var landet trolig helt isfritt. Men det har vært store variasjoner i klimaet siden også. I en 250-årsperiode, fra slutten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet, var det spesielt kaldt. Denne perioden kalles den lille istiden.
Gjennomsnittlig sommertemperatur på Andøya i Vesterålen i tidsrommet 25 500 år til 11 500 år før nå. Vi ser at temperaturen varierte opptil 8 grader over relativt korte tidsrom.
🎯 Slik tenker en 6-er: Den siste istiden sluttet for ca. 11 700 år siden og formet landskapet vi ser i dag. Isens vekt presset landet ned; etter avsmeltingen hever landet seg fortsatt (landheving) – derfor ligger gamle strandlinjer i dag høyt over havet.Isbreer eroderer bergrunnen på to måter: skuring og plukking.
Skuring foregår ved at steiner i alle størrelser er fastfrosset i breslåen og virker som skure- eller slipemiddel på bergrunnen under. Slik sandkornene i sandpapir virker på treverk, sliper, skraper og skurer steinene under breen mot fjellet. Stein kan lage langstrakte furer, skuringsstriper. Erosjonskraften øker med tykkelsen på breen. Trykket fra en fastfrosset stein mot undergrunnen er bestemt av hvor mye is det er over steinen, altså bretykkelsen.
Under istidene var breene flere tusen meter tykke. Der breene var tykkest og bevegelsen mot berggrunnen var rask, ble erosjonen kraftig. I midten av Sognefjorden, Norges dypeste fjord, har isbreene gravd seg 2000 meter ned i den gamle berggrunnen.
Det finnes ofte vann med temperatur omkring frysepunktet ved bunnen av isbreen. Dette vannet kan trenge inn i bergsprekkene og gi frostsprengning. Stein som løsner, kan deretter fryse fast i breen. Dette kalles plukking, som vil si at breen plukker med seg stein og transporterer den videre.
Rundsva med skuringsstriper på støtsiden og plukking på lesiden.
Hvis en fjellknatt stikker opp under breen, kan breen skure på den siden som vender mot isbevegelsen, mens frostforvitring og plukking kan foregå på motsatt side. På den måten kan en fjellknatt omformes til et rundsva (også kalt hvalskrottberg) – der mesteparten av knatten er mykt avrundet, mens enden er kuttet tvert av.
📍 Norske eksempler Rundsva finnes overalt i det norske lavlandet og fjellene. De er lett gjenkjennelige: én side er glatt og polert med skuringsstriper (støtsiden), mens den andre siden er ujevn og kantet (lesiden). Langs Sognefjorden og i Jotunheimen er disse formene spesielt godt bevart. 🎯 Slik tenker en 6-er: Breen eroderer på to måter: skuring (stein som sitter i isen sliper underlaget glatt og lager skuringsstriper) og plukking (isen river løs blokker på lesiden). Sammen former de de typiske brelandformene.Alpine landformer er det villeste terrenget fjellnaturen kan by på, med svimlende stup og tinder.
Dannelsen av disse formene har begynt med at en botnbre har erodert seg inn i fjellsiden og skåret seg i bakken. I slike skråninger høyt til fjells er frostforvitringen sterk. Derfor raser løsmasser ned på breen, som deretter transporterer dem ned. Det dannes en landform som vi kaller botn – det er en kort dal, ofte med et lite tjern i bunnen.
Hvis et fjellparti er erodert fra to sider av botnbreer som skurer og plukker, kan breene erodere så sterkt at bakkantene møtes. Dette resulterer i en skarp egg mellom botnene. Der tre eller flere botnbreer eroderer, kan selve fjelltopen til slutt bli stående igjen som en tind.
Hvis større deler av landskapet har slike erosjonsformer fra botnbreer, utvikles det alpine landformer (oppkalt etter Alpene). I Norge finner vi alpine landformer først og fremst i Jotunheimen, på Sunnmøre og i Nord-Norge. Lofoten i Nordland og Lyngsalpene i Troms har alpine landformer helt ned til havnivået. Her er det fare for fjell- og snøskred, men det er en økt turistinteresse for topptur.
De vanligste erosjonsformene dannet av isbreer: Botner eroderer seg inn, egger dannes mellom botner, og tinden er det som gjenstår på toppen. Under løper den glasiale U-dalen.
🎯 Slik tenker en 6-er: Botner, egger og tinder dannes når flere breer eroderer samme fjell fra ulike sider. To botner rygg mot rygg gir en skarp egg; tre eller flere gir en spiss tind. ⚠️ Vanlig feil: En botn (skålformet fordypning) er ikke det samme som en U-dal. Botnen er der breen startet oppe i fjellet; U-dalen er sporet der breen rant nedover.Før istidene fantes det langstrakte vassdrag og elver som ledet vannet ut mot kysten. Det er de i dag lange og dype fjordene, som på Vestlandet og i Nord-Norge, var kyststlinjen trolig nokså jevn før istidene satte inn. Elvene hadde dannet V-daler i det gamle landskapet. Under istidene gikk de kraftigste brestrømmene gjennom de samme dalene ut mot kysten. Breene omformet de opprinnelige V-dalene til U-daler. Vekslingen mellom breveosjon under istidene og elveerosjon utenom istidene skar dalene dypere ned. Dette ble særlig framtredende på Vestlandet og i Nord-Norge.
Tverrsnittet i en breerodert dal har en avrundet U-profil fordi breen fylte hele dalen og eroderte overalt der isen kom i kontakt med undergrunnen, både under og på sidene av breen. Der breen var tykkest og hadde stor fart, det vil si midt i dalen, i «bunnen av U-en», var erosjonen kraftigst. De opprinnelige elvedalene ble av den grunn fordypet, men erosjonen fra breen foregikk også i dalsidene. Der flere brestrømmer møttes, ble erosjonen særlig kraftig, og dalen kunne bli ekstra dyp.
Prosessen er tydelig å se i norske daler:
Fjorder finnes bare i områder av verden som har vært utsatt for iserosjon. De kjennestegnes av:
Når isbreer smelter tilbake, etterlater de seg store mengder løsmasser – sand, grus, stein og leire som breen har erodert og transportert. Disse avsetningene kalles morener og danner karakteristiske landformer i det norske landskapet.
Bunnmorene Materiale som breen har sleppt langs bunnen og avsatt i et jevnt dekke under isen. Bunnmorene består av usortert materiale – alt fra store blokker til fint leire i en blanding. Danner gjerne slette landskap, som på Østlandet. Endemorene En voll av løsmasser som breen har skjøvet foran seg og avsatt ved brefronten. Endemorener markerer steder der bren stoppet opp over lang tid. Det norske Ra-trinnet er et av landets kjenteste endemorenesystem. Sidemorene Materiale som samler seg langs sidene av en dalbre, fra forvitring av dalsidene og fra brefronten. Sidemorener danner rygger langs dalsidene og er synlige lenge etter at breen har smeltet. Drumlin En strømlinjeformet ås av bunnmorene, dannet under aktivt bevegelig is. Drumliner peker i bevegelsesretningen til isen og finnes i flokker («drumlinfeld»). Vanlig på Østlandet og i Trøndelag. Esker (åser) En langstrakt, smal rygge av sand og grus avsatt av smeltevann i en tunnel under isen. Eskere følger gjerne elveformer og kan være titalls kilometer lange. Mange norske stedsnavn med «Ås» stammer fra disse formene. Dødisgroper (kjeler) Rundede fordypninger i terrenget, dannet der en isblokk ble begravd i løsmasser og siden smeltet. Mange norske myrer og tjern ligger i dødisgroper. 🗺️ Raet – Norges mest kjente endemorene Ra-trinnet er den største endemorenen i Norge og strekker seg fra Farsund i sør gjennom Østfold og over til Sverige. Den markerer brefrontens stilling for ca. 11 500 år siden da isen stoppet opp under sin siste tilbaketrekning. Raet er opptil 100 meter høy og er lett synlig i terrenget. Langs Raet finnes norske klassiske kulturlandskap med fruktbar morene-jord brukt i jordbruk i tusenvis av år. 🎯 Slik tenker en 6-er: Morene er usortert materiale – alt fra leire til store blokker – som breen har fraktet og lagt igjen. Endemorener markerer hvor brefronten lå, så vi kan kartlegge isens tilbaketrekning ved å følge morenelinjene.Tyngden av innlandsisen presset landet ned. Nedpressingen var kraftigst der ismassene var tykkest. Da breene smeltet tilbake i kystområdene, oversvømte havet de laveste delene av det som i dag er tørt land. Etter at isen forsvant, har landet steget, men det finnes ennå merker etter havet i terrenget, for eksempel gamle strandlinjer. Det høyeste nivået havet har hatt etter siste istid, kaller vi marin grense.
Den er høyere enn 200 meter ved indre Trondheimsfjord og opptil 180 meter. De lavereliggende dalene ved Oslofjorden og Trondheimsfjorden har derfor vært fjordarmene i en periode etter istiden.
I terrenget under den marine grensen, altså i det som en gang har vært havbunn, er det noen steder avsatt lag av leire. Denne leirjorden kalles marin leire og utgjør verdifulle jordressurser. På Østlandet og i Trøndelag dyrkes det mye korn på denne typen jord.
Landhevingen fortsetter Norges land stiger fortsatt som en fjær som retter seg opp etter at vekten er fjernet. I Oslo-området hever landet seg med ca. 5 mm per år, og i Trondheim med ca. 4 mm per år. Denne prosessen kalles isostatisk landhevning.Områder med marin leire kan ha blitt sterkt omformet etter at de steg opp av havet. En spesiell landform som er dannet i områder med leirjord, er raviner. Det er dype V-daler som elver og bekker har gravd ut i leirslettene.
⚠️ Kvikkleire – en fare Marin leire kan under visse forhold bli til kvikkleire, som mister all styrke ved forstyrrelser og kan flyte som væske. Dette har ført til flere store leirskred i Norge, blant annet Gjerdrum-skredet i 2020. Kvikkleire er et alvorlig problem for bebyggelse i tidligere havbunnsområder.Morenelinjer og tidligere havdekket land rundt Oslofjorden. Tallene markerer brefrontens stilling på ulike tidspunkt etter siste istid.
🎯 Slik tenker en 6-er: Marin grense er det høyeste nivået havet nådde etter istiden, da landet fortsatt var presset ned av isen. Over marin grense finner vi forvitringsmateriale; under finner vi marin leire – viktig for å forstå kvikkleire og skredfare. ⚠️ Vanlig feil: Marin grense er ikke lik overalt. Den er høyest der iskappa var tykkest (indre Østland, opptil ca. 220 m) og lavere ut mot kysten.Velg riktig svar. Klikk på «Vis svar» for å sjekke.
1. Hva er frostforvitring? Kjemisk oppløsning av bergarter ved hjelp av surt vann Mekanisk nedbrytning ved at vann fryser og utvider seg i sprekker Erosjon forårsaket av vindblåst sand Biologisk nedbrytning av bergarter av planterøtter Vis svar ✅ Riktig svar: Mekanisk nedbrytning ved at vann fryser og utvider seg i sprekker. Vann utvider seg ca. 9% ved frysing og sprenger bergarter i stykker. 2. Hva kjennetegner en U-dal sammenlignet med en V-dal? U-dalen har brattere sider og smalere bunn U-dalen er dannet av elver, V-dalen av isbreer U-dalen har bred, flat bunn og bratte sider – dannet av isbre U-dalen finnes bare i tropisk klima Vis svar ✅ Riktig svar: U-dalen har bred, flat bunn og bratte sider – dannet av isbre. Isbreen fyller hele dalen og eroderer overalt der den er i kontakt med underlaget. 3. Hva er massebalansen til en isbre? Breens totale vekt Differansen mellom snøtilføring om vinteren og smelting om sommeren Hastigheten breen beveger seg med Mengden morene breen transporterer Vis svar ✅ Riktig svar: Differansen mellom snøtilføring om vinteren og smelting om sommeren. Positiv massebalanse betyr breen vokser, negativ at den smelter tilbake. 4. Hva er en fjord? En bred elvedal dannet av vannerosjons Et grunt hav-innsnitt dannet av bølgeerosjon En druknet U-dal der havet har trengt inn etter breen forsvant En innsjø dannet av breens avsetninger Vis svar ✅ Riktig svar: En druknet U-dal der havet har trengt inn etter breen forsvant. Fjorder finnes bare i områder utsatt for iserosjon, som Norge, Canada, Chile og New Zealand. 5. Hva er skuring i forbindelse med breerosjon? Breen løfter og frakker blokker med seg ved frost Steiner fastfrosset i isen sliper og riper berggrunnen under breen Smeltevann fra breen løser opp bergartene kjemisk Is setter seg fast i sprekkene og sprenger fjellet Vis svar ✅ Riktig svar: Steiner fastfrosset i isen sliper og riper berggrunnen under breen. Resulterer i skuringsstriper og rundsva. 6. Hva kjennetegner marin leire? Leire avsatt av isbreer i fjellet Finkornet materiale opprinnelig avsatt i hav, nå tørt land etter landhevning Leire dannet ved kjemisk forvitring av kalkstein Sand avsatt av elver i deltaer Vis svar ✅ Riktig svar: Finkornet materiale opprinnelig avsatt i hav, nå tørt land etter landhevning. Marin leire er viktig jordbruksland på Østlandet og i Trøndelag, men kan også danne kvikkleire. 7. Hva er en endemorene? Materiale avsatt under breen i et jevnt dekke En voll av løsmasser avsatt ved brefronten der breen stoppet En rygge dannet av smeltevann under breen Materiale avsatt langs sidene av en dalbre Vis svar ✅ Riktig svar: En voll av løsmasser avsatt ved brefronten der breen stoppet. Ra-trinnet er Norges mest kjente endemorene og markerer brefrontens stilling for ca. 11 500 år siden. 8. Hva kjennetegner alpine landformer? Brede, flate sletter dannet av innlandsis Spisse tinder, skarpe egger og botner dannet av botnbreer Lave åser og moreneformer fra istiden Kystformer dannet av bølgeerosjon Vis svar ✅ Riktig svar: Spisse tinder, skarpe egger og botner dannet av botnbreer. I Norge finnes dette i Jotunheimen, Lofoten og Lyngsalpene. 9. Når var siste istid på sitt kaldeste? For ca. 2,6 millioner år siden For ca. 100 000 år siden For ca. 22 000 år siden For ca. 8 000 år siden Vis svar ✅ Riktig svar: For ca. 22 000 år siden. Da var innlandsisen størst og brefronten lå ved kontinentalsokkelen i vest og ved Nederland og Polen i sør. 10. Hva er marin grense? Grensen mellom salt- og ferskvann i fjordene Det høyeste nivå havet har stått etter siste istid Kystlinjen for 10 000 år siden Dybden der lyset ikke lenger trenger ned i havet Vis svar ✅ Riktig svar: Det høyeste nivå havet har stått etter siste istid. Under den marine grensen finner vi marin leire og andre marine avsetninger.Svar med 2–5 setninger. Klikk «Vis hint» for veiledning.