Kapittel 10 i Fysikk 2: spesiell relativitetsteori og konsekvensene for tid, rom og masse.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Etter å ha arbeidet med dette kapitlet skal du kunne:
Einsteins spesielle relativitetsteori (1905) bygger på to postulater:
Disse postulater fører til dyptgripende konsekvenser: tid og rom er ikke absolutte størrelser, men avhenger av bevegelsestilstand.
En klokke som beveger seg med fart v tikker saktere enn en klokke i ro. En observatør i ro måler lengre tid Δt for en prosess som tar Δt₀ (egentid) i det bevegelige systemet:
Δt = γ · Δt₀
γ = 1/√(1 − v²/c²) (Lorentz-faktoren)
γ ≥ 1 alltid; γ → ∞ når v → c
Eksempel: En myon laget i øvre atmosfære (h ≈ 15 km) har levetid τ₀ = 2,2 μs i sin egen referanseramme. Med v ≈ 0,998c er γ ≈ 15, så vi måler τ = 15 × 2,2 μs = 33 μs – myonet rekker å nå jordoverflaten.
En gjenstand som beveger seg parallelt med bevegelsesretningen fremstår kortere for en observatør i ro:
l = l₀ / γ
l₀ = egenlengden (lengde i gjenstandens hvileramme); l ≤ l₀
Kontraksjonen skjer bare langs bevegelsesretningen. Tverrgående dimensjoner er uendret.
Klassisk: u′ = u − v. Relativistisk (for hastigheter langs samme akse):
u = (u′ + v) / (1 + u′v/c²)
Konsekvens: ingenting kan overstige c. Selv om u′ = 0,9c og v = 0,9c gir: u = 1,8c / 1,81 ≈ 0,994c < c.
Relativistisk bevegelsesmengde:
p = γmv
Relativistisk kinetisk energi:
K = (γ − 1)mc²
Total energi og masse-energi-ekvivalens:
E = γmc² = mc² + K
E₀ = mc² (hvilemasse-energi)
E² = (pc)² + (mc²)²
For fotoner: m = 0, så E = pc = hf.
Masse og energi er to sider av samme sak. Massen til en partikkel kan omgjøres til energi og omvendt. Dette er fundamentet for:
📌 Eksempel – massedefekt:
Helium-4-kjerne veier 4,0015 u, men 2p + 2n = 4,0320 u. Massedefekt Δm = 0,0305 u. Bindingsenergi = 0,0305 × 931,5 MeV/u = 28,4 MeV.
Den ene tvillingen reiser ut med v ≈ c og tilbake. Den reisende er yngre enn hjemmesitteren. Dette er ikke et paradoks – asymmetrien skyldes at den reisende akselererer (skifter inertialsystem) ved snupunktet.
Et myon lages i øvre atmosfære med v = 0,995c. Egentiden for nedfall er 2,2 μs. Finn observert levetid og om myonet rekker jordoverflaten (h = 15 km).
Løsning: γ = 1/√(1−0,995²) = 1/√(0,00998) ≈ 10,0. Δt = 10,0 × 2,2 = 22 μs. Distanse = v·Δt = 0,995×3×10⁸×22×10⁻⁶ ≈ 6600 m. Myonet rekker ikke 15 km – men med l = l₀/γ = 15000/10 = 1500 m (kortere bane sett fra myonets ramme) rekker det! …