Kapittel 2 i Fysikk 2: vektorbevegelse, kasteparabler og bevegelse i flere dimensjoner.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Etter å ha arbeidet med dette kapitlet skal du kunne:
Når et legeme beveger seg i planet (2D), kan vi beskrive bevegelsen langs to uavhengige akser: x-aksen (horisontal) og y-aksen (vertikal). Siden aksene er vinkelrette på hverandre, kan vi behandle de to retningene fullstendig uavhengig av hverandre.
Gitt en starthastighet v₀ i vinkel θ over horisontalplanet, dekomponerer vi:
v₀ₓ = v₀ · cos θ
v₀ᵧ = v₀ · sin θ
der θ er vinkelen mellom hastighetsvektoren og x-aksen
For å finne farten fra komponentene bruker vi Pythagoras:
v = √(vₓ² + vᵧ²)
Retningen: tan θ = vᵧ / vₓ
Kastebevegelse er 2D-bevegelse der det eneste som virker er tyngdekraften (vi ser bort fra luftmotstand). Det gir konstant akselerasjon nedover: g ≈ 9,81 m/s².
Ingen akselerasjon – konstant hastighet:
Fritt fall – konstant akselerasjon −g:
| Størrelse | Formel | Merknad |
|---|---|---|
| Horisontal posisjon | x = v₀ₓ · t | Lineær i tid |
| Vertikal posisjon | y = v₀ᵧ·t − ½·g·t² | Parabel |
| Vertikal hastighet | vᵧ = v₀ᵧ − g·t | Lineær i tid |
| Total fart | v = √(v₀ₓ² + vᵧ²) | Pytagoras |
I toppunktet er den vertikale hastighetkomponenten lik null: vᵧ = 0. Vi bruker dette til å finne tidspunktet for toppunktet:
t_topp = v₀ᵧ / g
y_maks = v₀ᵧ² / (2g)
Gjelder ved utkast fra bakkenivå (y₀ = 0)
📝 Eksempel: En ball kastes med v₀ = 20 m/s i 30° over horisonten. v₀ᵧ = 20·sin 30° = 10 m/s. Toppunktstid: t_topp = 10/9,81 ≈ 1,02 s. Maks høyde: y_maks = 10²/(2·9,81) ≈ 5,1 m.
Rekkevidden R er den horisontale distansen der prosjektilet lander igjen på samme høyde som utkastpunktet. Total flytid er T = 2·t_topp = 2v₀ᵧ/g:
R = v₀² · sin(2θ) / g
Maksimal rekkevidde oppnås ved θ = 45°, der sin(2·45°) = sin 90° = 1
⚠️ Symmetri: Vinkler som er supplementære til 45° gir samme rekkevidde. For eksempel gir θ = 30° og θ = 60° identisk R. Dette er fordi sin(2·30°) = sin 60° = sin(2·60°) = sin 120°.
Kasteparabelen dekomponert i horisontal (blå) og vertikal (rød) komponent
Ved jevn sirkelbevegelse beveger et legeme seg med konstant fart langs en sirkel. Selv om farten er konstant, endres retningen kontinuerlig – legemet akselererer derfor.
ω = Δθ / Δt = 2π / T = 2π · f
v_t = ω · r
ω = vinkelhastighet [rad/s], T = periode [s], f = frekvens [Hz], r = radius [m]
For å holde legemet i sirkelbanen kreves en kraft inn mot sentrum – sentripetalkraften. Den tilhørende akselerasjonen peker også mot sentrum:
a_s = v_t² / r = ω² · r
F_s = m · a_s = m · v_t² / r
Kraften peker alltid mot sentrum av sirkelen (sentripetal = "sentersøkende")
Hastighetsvektoren ved sirkelbevegelse er alltid tangentiell – vinkelrett på radien. Dette betyr at ved hvert punkt på sirkelen peker v i den retningen legemet beveger seg der og da.
⚠️ Viktig skille: Sentripetalkraften er ikke en ny kraft – den er en rolle som spilles av en eksisterende kraft (friksjon, tyngde, snorkraft, osv.). Den er alltid rettet mot sentrum og endrer bare retningen, ikke farten.
I tre dimensjoner bruker vi vektorer med tre komponenter. Posisjon, hastighet og akselerasjon skrives som:
r⃗ = (x, y, z) = x·î + y·ĵ + z·k̂
v⃗ = (vₓ, vᵧ, v_z) = dr⃗/dt
a⃗ = (aₓ, aᵧ, a_z) = dv⃗/dt
î, ĵ, k̂ er enhetsvektorer langs henholdsvis x-, y- og z-aksen
| Størrelse | 3D-formel | Beregning av absoluttverdi |
|---|---|---|
| Posisjon | r⃗ = (x, y, z) | |r| = √(x² + y² + z²) |
| Hastighet | v⃗ = (vₓ, vᵧ, v_z) | |v| = √(vₓ²+vᵧ²+v_z²) |
| Akselerasjon | a⃗ = (aₓ, aᵧ, a_z) | |a| = √(aₓ²+aᵧ²+a_z²) |
💡 Eksempel: Et fly beveger seg med v⃗ = (200, 50, 10) m/s. Den totale farten er |v| = √(200² + 50² + 10²) = √(40000 + 2500 + 100) = √42600 ≈ 206 m/s.
Horisontal pos.
x = v₀ₓ · t
Vertikal pos.
y = v₀ᵧ·t − ½·g·t²
Toppunktstid
t_topp = v₀ᵧ / g
Rekkevidde
R = v₀²·sin(2θ)/g
Vinkelhastighet
ω = 2π/T = 2πf
Sentripetalkraft
F_s = mv²/r = mω²r
I Kapittel 1 lærte du å måle og vurdere usikkerhet. Nå tar vi steget fra bevegelse langs en linje til bevegelse i planet og rommet. Den store nye ideen er at en todimensjonal bevegelse kan splittes i to uavhengige endimensjonale bevegelser – én vannrett og én loddrett. Mestrer du den splittingen, blir kast, sirkelbevegelse og baner i rommet overraskende enkelt. Under går vi grundig gjennom hvert deltema med figurer, gjennomregnede eksempler og oppgaver. …