Ferdig labrapport: undersøk luftmotstand ved å slippe muffinsformer, mål falltid og forklar terminalfart der luftmotstand balanserer tyngden.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-09
En muffinsform faller sakte og jevnt – den oppfører seg helt annerledes enn en stein. Grunnen er luftmotstand, en kraft som vokser med farten. Ganske raskt blir luftmotstanden like stor som tyngden, og da slutter formen å akselerere: den har nådd terminalfart.
Undersøke hvordan luftmotstand påvirker fallet til lette gjenstander, og vise at en gjenstand når en konstant terminalfart når luftmotstanden balanserer tyngdekraften.
En tyngre stabel av muffinsformer har samme form og luftmotstand, men større tyngde, så den når en høyere terminalfart og faller raskere enn en enkelt form.
Mange elever søker etter luftmotstand forsøk Fysikk 1, terminalfart muffinsformer, kaffefilter fall terminalfart, luftmotstand vokser med farten, Newtons lover luftmotstand og luftmotstand labrapport. På denne siden finner du teorien, framgangsmåten, målingene, feilkildene og sensorspørsmålene samlet, slik at du kan forklare hvorfor en lett gjenstand faller med konstant fart og knytte det til kreftene som virker.
Forsøket hører hjemme i krefter- og Newtons lover-delen av Fysikk 1. På en fallende muffinsform virker to krefter: tyngden nedover og luftmotstanden oppover. Idet formen slippes, er farten null og luftmotstanden null, så formen akselererer. Men luftmotstanden vokser med farten, og ganske raskt blir den like stor som tyngden. Da er netto kraft null, akselerasjonen null, og formen faller videre med konstant terminalfart. Dette er et tydelig eksempel på Newtons første og andre lov i praksis.
Resten av siden svarer på nettopp disse spørsmålene. Bruk begrepene luftmotstand, terminalfart, netto kraft og frilegemediagram presist, så blir både rapporten og den muntlige forklaringen ryddig.
Falltid og gjennomsnittsfart over 2,0 m:
| Antall former | Falltid (s) | Snittfart (m/s) |
|---|---|---|
| 1 | 1,9 | 1,05 |
| 2 | 1,4 | 1,43 |
| 3 | 1,1 | 1,82 |
| 4 | 0,98 | 2,04 |
Flere former gir kortere falltid og høyere fart. Massen øker, men formen og dermed luftmotstanden er den samme – så terminalfarten stiger. På sakte film ser du at farten blir tilnærmet konstant allerede etter en kort strekning.
To krefter virker på muffinsformen: tyngden G = mg nedover, og luftmotstanden L oppover. Luftmotstanden vokser med farten (omtrent som v²). Idet formen slippes, er farten null og luftmotstanden null, så den akselererer. Etter hvert som farten øker, vokser luftmotstanden helt til den er like stor som tyngden:
L = mg ⟹ netto kraft = 0 ⟹ konstant fart
Da er akselerasjonen null, og formen faller med konstant terminalfart. En tyngre stabel trenger større luftmotstand for å balansere tyngden, og siden luftmotstanden vokser med farten, må terminalfarten bli høyere.
Den konstante farten en gjenstand faller med når luftmotstanden er like stor som tyngdekraften, slik at netto kraft og akselerasjon er null.
Hvorfor faller en tung stabel raskere enn én form?Fordi den har større tyngde, men samme form og luftmotstand. Det krever høyere fart før luftmotstanden balanserer tyngden, så terminalfarten blir større.
Hvorfor er muffinsformer bedre enn en ball i dette forsøket?De har stor luftmotstand i forhold til massen, så terminalfarten nås raskt og er lav nok til å måles med enkelt utstyr.
Fordi luftmotstanden vokser til den er like stor som tyngden. Da blir netto kraft null, akselerasjonen null og farten konstant.
Må stablene ha lik form?Ja, ellers endrer du luftmotstanden samtidig med massen, og du kan ikke vite hva som forårsaket forskjellen.
Kan jeg bruke en vanlig ball?En tung ball når terminalfart først ved svært høy fart, så luftmotstanden er vanskelig å se. Lette former er mye bedre.
Bevegelsen styres av Newtons andre lov, ΣF = ma. Mens formen faller, er nettokraften forskjellen mellom tyngden mg nedover og luftmotstanden L oppover. I starten er farten liten, luftmotstanden nesten null, og nettokraften er omtrent lik tyngden – formen akselererer nesten som i fritt fall. Etter hvert som farten øker, vokser luftmotstanden (omtrent som kvadratet av farten), og nettokraften blir mindre. Akselerasjonen avtar derfor gradvis. Når luftmotstanden er blitt akkurat like stor som tyngden, er nettokraften null, akselerasjonen null, og farten holder seg konstant. Det er terminalfarten. Legg merke til at det er akselerasjonen som går mot null, ikke farten – farten flater ut på en konstant verdi.
En tyngre stabel har større tyngde, men nøyaktig samme form og dermed samme luftmotstand ved en gitt fart. For at luftmotstanden skal rekke å bli like stor som den større tyngden, må farten bli høyere. Derfor får en tyngre stabel en høyere terminalfart og faller raskere. Dette er også grunnen til at det er avgjørende at stablene har lik form: endrer du formen samtidig som massen, endrer du luftmotstanden samtidig, og da kan du ikke vite hva som forårsaket forskjellen. Lette gjenstander med stor overflate, som muffinsformer og kaffefiltre, når terminalfart raskt og ved lav fart, slik at effekten er lett å måle med enkelt utstyr.
Den konstante farten en gjenstand faller med når luftmotstanden er like stor som tyngdekraften, slik at netto kraft og akselerasjon er null.
Hvorfor flater farten ut?Fordi luftmotstanden vokser til den er like stor som tyngden. Da blir netto kraft null, akselerasjonen null og farten konstant.
Hvorfor faller en tung stabel raskere enn én form?Fordi den har større tyngde, men samme form og luftmotstand. Det krever høyere fart før luftmotstanden balanserer tyngden, så terminalfarten blir større.
Må stablene ha lik form?Ja. Ellers endrer du luftmotstanden samtidig med massen, og du kan ikke vite hva som forårsaket forskjellen i falltid.
Kan jeg bruke en vanlig ball?En tung ball når terminalfart først ved svært høy fart, så luftmotstanden er vanskelig å se på korte fall. Lette former er mye bedre.
Er luftmotstanden konstant?Nei. Luftmotstanden vokser med farten, omtrent som kvadratet av farten. Det er nettopp derfor det finnes en bestemt terminalfart.
Øv på flere Fysikk 1-forsøk og eksamensoppgaver med fasit.
Gå til Fysikk 1