Why Speaking Skills Matter Oral communication is a core component of English at VGS. You will be assessed on your ability to express ideas clearly, engage in discussions, deliver presentations, and respond to questions. Strong speaking skills also benefit you in everyday life, travel, and future careers. Tenk på…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-06
Oral communication is a core component of English at VGS. You will be assessed on your ability to express ideas clearly, engage in discussions, deliver presentations, and respond to questions. Strong speaking skills also benefit you in everyday life, travel, and future careers.
Tenk på muntlige ferdigheter som ditt verktøy for å bygge broer. I engelskfaget betyr dette at du ikke bare blir vurdert på hva du kan om et tema, men også hvor godt du kan formidle denne kunnskapen til andre – enten det er i en samtale med sensor, en diskusjon i klassen, eller i en forberedt presentasjon. I arbeidslivet vil du oppdage at de som kommuniserer klart og trygt ofte lykkes bedre i alt fra jobbintervjuer til internasjonale samarbeidsprosjekter.
Giving a good presentation requires preparation, structure, and confidence. Whether you are presenting to classmates or in an exam setting, the same principles apply.
Se for deg en god presentasjon som en reise du tar publikum med på. Den har en tydelig start (introduksjon), en spennende reise (hoveddel), og en minneverdig destinasjon (konklusjon). Din jobb som presentatør er å være en trygg og kunnskapsrik guide.
Når du forbereder deg til en muntlig presentasjon, for eksempel til muntlig eksamen, er det lurt å tenke på "The Rule of Three". Mennesker husker informasjon best i grupper på tre. Strukturer hoveddelen din rundt tre klare og distinkte poenger. For hvert poeng kan du bruke en modell som P-E-E (Point, Evidence, Explanation):
Denne strukturen gjør argumentene dine lette å følge og svært overbevisende.
En balansert presentasjon gir mesteparten av tiden til hoveddelen, med en engasjerende introduksjon og en slagkraftig konklusjon.En vanlig felle er å skrive ned hele manuset ord for ord. Når du leser rett fra et manus, mister du øyekontakt, stemmen blir monoton, og du høres ut som en robot. Du mister også fleksibiliteten til å tilpasse deg publikum.
Dårlig stikkordkort: "The first point I want to make is about the environmental consequences of fast fashion. According to a UN report from 2019, the fashion industry is responsible for 10% of global carbon emissions, which is more than international flights and maritime shipping combined."
Godt stikkordkort:
Tenk på "delivery" som innpakningen av gaven din. En fantastisk gave (innholdet) mister mye av sin verdi hvis innpakningen er slurvete. Øyekontakt bygger tillit. Ved å se på ulike personer i rommet, inkluderer du alle. Variasjon i stemmebruk og tempo er som musikk – det holder lytteren interessert. En pause før et viktig poeng kan være utrolig effektivt. Det skaper spenning og gir publikum et øyeblikk til å absorbere det du nettopp sa.
Classroom discussions and debates develop critical thinking and the ability to articulate views under pressure.
En god diskusjon er en dans, ikke en slåsskamp. Målet er ikke nødvendigvis å "vinne", men å utforske et emne fra flere sider sammen. Dette krever at du lytter like mye som du snakker, og at du bygger videre på andres ideer, ikke bare venter på din tur til å snakke. Sjekk ut våre tips til Listening Skills for å bli en bedre debattant.
Her er noen flere fraser, organisert etter funksjon:
In a formal debate, each side presents arguments for or against a motion. A good debater anticipates the opposition's arguments and prepares rebuttals. Using evidence – statistics, expert opinions, real-world examples – strengthens your case significantly.
Mange gode debattanter bruker PEEL-modellen, som også er nyttig i skriftlig analyse. Den sikrer at argumentene dine er strukturerte, velbegrunnede og relevante.
PEEL-metoden (Point, Evidence, Explanation, Link) er en effektiv måte å bygge logiske og overbevisende argumenter på.Perfect pronunciation is not the goal – clear, understandable speech is. Focus on sounds that commonly cause difficulty for Norwegian speakers:
Husk at det finnes utallige dialekter og aksenter i den engelskspråklige verden. Målet ditt er ikke å høres ut som en BBC-reporter eller en Hollywood-skuespiller, men å oppnå "intelligibility" – å være lett å forstå. Dette kalles ofte for English as a Lingua Franca (ELF), der fokus er på vellykket kommunikasjon mellom ikke-morsmålsbrukere.
For å lage den ustemte /θ/-lyden (som i think, three, path), plasser tungespissen lett mellom fortennene og blås luft ut. Det skal ikke være noen vibrasjon i halsen. For den stemte /ð/-lyden (som i this, that, mother), ha tungen i samme posisjon, men la stemmebåndene vibrere. Legg en hånd på strupen for å kjenne forskjellen.
Dette er en klassisk feil for nordmenn. For 'w' (west, water, wonderful), form leppene som om du skal til å plystre eller kysse – en liten, rund åpning. For 'v' (vest, very, vine), plasser overtennene lett på underleppen og press luft gjennom. Prøv å si setningen: "Villiam was very weary."
Ordet 'record' er et godt eksempel. Som substantiv ("Let's play a REcord") ligger trykket på første stavelse. Som verb ("Please reCORD the meeting") ligger trykket på den andre. Feil trykk kan noen ganger endre betydningen av et ord eller gjøre det vanskelig å forstå. Andre eksempler er PREsent (gave) vs. preSENT (å presentere), og OBject (gjenstand) vs. obJECT (å protestere). …