Retorikk og virkemidler

Mange elever tror retorisk analyse først og fremst handler om å finne virkemidler. De leter etter metaforer, kontraster, retoriske spørsmål og gjentakelser, før de setter navn på dem i teksten. Deretter skriver de gjerne at virkemidlene brukes for å overbevise leseren. Problemet er at slike analyser ofte stopper på overflaten.

De registrerer teknikkene, men undersøker ikke hvordan språket faktisk virker på mennesker. Dermed blir analysen korrekt, men samtidig litt tom. En sterk retorisk analyse fungerer annerledes. Den forsøker ikke bare å identifisere språklige grep.

Den undersøker hvordan teksten forsøker å påvirke mottakeren psykologisk, emosjonelt og moralsk. Derfor handler retorisk analyse egentlig om mennesker. Om påvirkning. Om makt.

Om tillit. Om følelsesmessige reaksjoner. Om hvordan språk kan få oss til å føle skyld, håp, frykt, fellesskap eller ansvar. Mange sterke elever forstår gradvis at retoriske virkemidler aldri eksisterer alene.

De er koblet til situasjonen teksten oppstår i. Hvem snakker? Til hvem? Hvorfor?

Hva forsøker teksten å oppnå? Og kanskje enda viktigere: Hva forsøker teksten å få leseren til å føle uten å si det direkte? Nettopp dette gjør retorisk analyse mer interessant enn mange elever først tror. Når man analyserer retorikk på høyt nivå, begynner man å oppdage hvordan selv små språklige detaljer kan forme leserens opplevelse.

En pause. Et ordvalg. En gjentakelse. En litt forsiktig formulering.

Alt dette kan påvirke hvordan vi oppfatter avsenderen og budskapet. Derfor blir retorisk analyse også en analyse av relasjoner mellom avsender og mottaker. Ethos er ofte det første begrepet elever møter i retorisk analyse. Mange lærer at ethos handler om troverdighet.

Det stemmer, men sterke analyser går dypere enn bare å skrive at avsenderen virker troverdig. De undersøker hvordan troverdigheten bygges gradvis gjennom språket. Kanskje bruker avsenderen et rolig og kontrollert språk for å framstå som saklig. Kanskje viser teksten sårbarhet for å skape tillit.

Ethos, logos og pathos

Kanskje brukes personlige erfaringer for å gjøre budskapet mer menneskelig. I noen tekster bygges ethos nesten usynlig. Leseren merker bare gradvis at stemmen virker trygg eller tillitvekkende. Nettopp derfor er ethos ofte mer psykologisk enn mange elever tror.

En svak analyse kunne skrevet: "Avsenderen bruker ethos fordi han virker troverdig." Men en sterkere analyse kunne undersøkt hvordan språket gradvis skaper denne opplevelsen: "Gjennom et kontrollert språk, konkrete erfaringer og en lavmælt tone bygger teksten gradvis et ethos som virker tillitsvekkende uten å framstå aggressivt. Det virker som avsenderen forsøker å etablere nærhet til leseren før argumentasjonen blir tydeligere." Her analyseres ikke bare begrepet. Her analyseres virkningen. Logos misforstås også ofte.

Mange elever tror logos bare handler om fakta og statistikk. Men logos handler egentlig om hvordan teksten forsøker å framstå som rasjonell og logisk. Noen ganger brukes tall og forskning. Andre ganger bygges logos gjennom struktur, årsakssammenhenger eller rolige resonnementer.

Sterke analyser ser hvordan argumentasjonen er bygget opp. Kanskje presenteres problemene gradvis før løsningen introduseres. Kanskje skapes det en følelse av at konklusjonen virker uunngåelig. Dermed handler logos også om hvordan teksten leder leseren mot bestemte tanker.

Pathos er kanskje det området hvor mange elevtekster blir mest overfladiske. De skriver gjerne at teksten spiller på følelser. Men hvilke følelser? Hvordan oppstår de?

Og hvorfor brukes akkurat disse følelsene? Sterke analyser undersøker dette konkret. Kanskje brukes bilder av ensomhet for å skape empati. Kanskje skaper teksten frykt for framtiden.

Miljø og stemning

Kanskje brukes varme beskrivelser av fellesskap for å gi leseren håp. Retorisk analyse på høyt nivå analyserer hvordan følelsene bygges opp gradvis gjennom språk, rytme og situasjoner. En svak analyse kunne skrevet: "Teksten bruker pathos for å gjøre leseren trist." Men en sterkere analyse kunne sagt: "Gjennom de konkrete beskrivelsene av stillhet, tomme rom og ensomme hverdagsrutiner skaper teksten gradvis en følelse av emosjonell isolasjon. Pathos oppstår ikke gjennom direkte følelsesord alene, men gjennom miljøet og de små detaljene som får leseren til å kjenne karakterens ensomhet indirekte." Mange elever gjør også den feilen at de analyserer ethos, logos og pathos som tre separate bokser.

De skriver ett avsnitt om hvert begrep uten å undersøke hvordan de samarbeider. Men sterke retoriske tekster blander ofte appellformene subtilt. Kanskje brukes fakta samtidig som språket vekker frykt. Kanskje bygges ethos gjennom emosjonell ærlighet.

Kanskje virker logos mer overbevisende fordi avsenderen allerede har skapt tillit. Dermed blir analysen rikere når eleven ser samspillet mellom appellformene. Retoriske spørsmål er et klassisk virkemiddel mange elever nevner raskt. Men sterke analyser stopper ikke ved identifikasjonen.

De undersøker hvorfor spørsmålene stilles uten forventning om svar. Kanskje tvinges leseren til å reflektere selv. Kanskje skapes det moralsk press. Kanskje får spørsmålene leseren til å føle ansvar eller skyld.

Dermed fungerer de ikke bare som språklige dekorasjoner. De påvirker leserens posisjon i teksten. Mange sterke analyser undersøker også undertekst i retoriske tekster. Det som ikke sies direkte kan være like viktig som det som uttrykkes åpent. …