Eksamenstrening i evolusjon og naturlig utvalg med realistiske oppgaver og fullstendige løsningsforslag.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-03
a) Gjør rede for de tre forutsetningene for naturlig utvalg. (3 poeng)
b) Forklar begrepet fitness, og hvorfor det ikke betyr «den sterkeste». (3 poeng)
c) Bruk et konkret eksempel til å vise naturlig utvalg i praksis. (4 poeng)
Sensorveiledninga) Overproduksjon (flere fødes enn miljøet bærer), arvelig variasjon mellom individer, og seleksjon (best tilpassede overlever og fører gener videre).
b) Fitness = hvor mye genmateriale et individ fører videre til neste generasjon. Handler om reproduktiv suksess i det aktuelle miljøet, ikke fysisk styrke.
c) F.eks. bjørkemåler (rettet seleksjon ved sot) eller antibiotikaresistens. Godt svar kobler eksempelet eksplisitt til de tre forutsetningene.
a) Forklar hvordan mutasjon, rekombinasjon og genflyt bidrar til variasjon. (3 poeng)
b) Hva er genetisk drift, og hvorfor betyr den mest i små populasjoner? (3 poeng)
c) Gjør rede for allopatrisk artsdannelse og reproduktiv isolasjon. (4 poeng)
Sensorveiledninga) Mutasjon = opprinnelig kilde til nye alleler. Rekombinasjon = nye kombinasjoner ved kjønnet formering. Genflyt = inn-/utvandring endrer genfrekvenser.
b) Tilfeldige endringer i genfrekvenser; i små populasjoner får tilfeldigheter stor effekt uavhengig av seleksjon (flaskehals, grunnleggereffekt).
c) Fysisk barriere deler populasjonen → ulik tilpasning → reproduktiv isolasjon (kan ikke få fruktbart avkom) → to arter. Barrierer kan virke før eller etter befruktning.
a) I en stor populasjon er 4 % homozygot recessive for et gen. Regn ut p, q og andelen bærere. (4 poeng)
b) Hvilke fem betingelser må være oppfylt for Hardy-Weinberg-likevekt? (3 poeng)
c) Nevn tre uavhengige typer bevis for evolusjon og forklar kort hva hvert av dem viser. (3 poeng)
Sensorveiledninga) q² = 0,04 → q = 0,2, p = 0,8. Bærere 2pq = 2·0,8·0,2 = 0,32 (32 %).
b) Ingen mutasjoner, ingen genflyt, svært stor populasjon (ingen drift), tilfeldig paring, ingen seleksjon.
c) F.eks. fossiler (endring over tid), homologe organer (felles bygning/opphav), molekylære bevis (likt DNA = nært slektskap). Andre gyldige: embryologi, biogeografi.