Evolusjon, naturlig utvalg og artsdannelse i Biologi 2: Darwins mekanismer, arvelig variasjon, seleksjonstyper, seksuell og kunstig seleksjon, genetisk drift, Hardy-Weinberg og bevisene for evolusjon.
Kompetansemål for kapittelet
- Gjøre rede for naturlig utvalg og andre evolusjonsmekanismer, og forklare hvordan de fører til evolusjon.
- Bruke begreper som variasjon, tilpasning, seleksjon og fitness til å forklare endringer i populasjoner over tid.
- Drøfte hvordan kunnskap om evolusjon brukes, og hvilke bevis evolusjonsteorien bygger på.
Evolusjon er selve den røde tråden i biologien. Ordet betyr «å rulle ut», og det handler om hvordan livet på jorda gradvis har forandret seg fra de første encellede organismene til det enorme mangfoldet vi ser i dag. Evolusjon er ikke en teori i betydningen «løs gjetning» – den er en av de best underbygde forklaringene i all naturvitenskap, bygget på over 150 år med observasjoner fra genetikk, paleontologi, molekylærbiologi og økologi.
1 Hva er evolusjon?
Evolusjon er endring i arvestoffet til en populasjon over generasjoner. Legg merke til at det er populasjonen som utvikler seg – ikke det enkelte individet. Et individ beholder de genene det ble født med hele livet; det er fordelingen av genvarianter i populasjonen som endrer seg fra generasjon til generasjon.
Mikroevolusjon er små endringer i genfrekvensene i en populasjon over få generasjoner.
Makroevolusjon er de store linjene: hvordan nye arter oppstår, og hvordan slektskapet mellom alle arter har utviklet seg over lange tidsspenn. Forskjellen er egentlig bare tidsskala – det er den samme prosessen som virker.
En viktig misforståelse å rydde bort: evolusjonen har ingen plan og intet mål. Den «prøver» ikke å lage bedre eller mer avanserte organismer. Naturlig utvalg favoriserer bare det som fungerer godt nok her og nå, i det miljøet arten faktisk lever i. Charles Darwin la fram teorien om naturlig utvalg i boka On the Origin of Species (1859), og den moderne synteseteorien kobler Darwins idé sammen med det vi senere har lært om gener og arv.
2 Darwin og naturlig utvalg
Naturlig utvalg er hovedmekanismen i evolusjonen. Den bygger på tre forutsetninger som alle må være til stede:
1. Overproduksjon: Det fødes flere individer enn det er plass og ressurser til. Mange dør før de rekker å formere seg.
2. Variasjon: Individene i en populasjon er ikke like – de har ulike egenskaper, og mye av denne variasjonen er arvelig.
3. Arv og seleksjon: De individene som er best tilpasset miljøet, overlever oftere og får flere avkom. Egenskapene deres føres videre, og over tid blir de vanligere i populasjonen.
Resultatet er at populasjonen gradvis blir bedre tilpasset miljøet sitt. Et sentralt begrep er fitness: et mål på hvor mye av genmaterialet sitt et individ klarer å føre videre til neste generasjon. Høy fitness betyr ikke nødvendigvis å være størst eller sterkest – det betyr å få flest levedyktige avkom i det miljøet man lever i. …