Mikroorganismer og immunforsvar: bakterier, virus, sopp og parasitter. Smittemåter og sykdomsframkallende mikrober. Det medfødte og tilpassede immunforsvaret, B-celler og T-celler, antistoffer og hukommelse. Vaksiner (mRNA, levende svekkede, drepte, subenhet, toksoid). Antibiotika og antibiotikaresistens.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-01
Hver kvadratcentimeter av huden din rommer titusener av mikroorganismer, og inne i tarmen din finnes flere bakterieceller enn det er stjerner i Melkeveien. De fleste av disse mikrobene er harmløse eller nyttige, men noen få kan gjøre oss alvorlig syke. I dette kapittelet ser vi nærmere på mikrobenes biologi, hvordan infeksjoner sprer seg, og hvordan immunforsvaret beskytter oss.
5.1 Mikrobenes verden
Mikroorganismer (også kalt mikrober) er organismer som er for små til å sees med det blotte øye. Gruppen omfatter bakterier, arkebakterier, virus, encellete sopp og encellete protister.
Intuisjon
Tenk deg en fotballbane. Hvis du legger et enkelt sandkorn på midtbanen, representerer det en typisk bakterie (ca. 1 mikrometer) i forhold til banens lengde. Menneskets celler er større, kanskje på størrelse med en tennisball på den samme fotballbanen. Virus er enda mindre enn bakterier, omtrent som et støvkorn på sandkornet. Dette enorme spranget i størrelse er grunnen til at vi trenger mikroskoper for å studere denne usynlige verdenen.
Mikrobene spiller en avgjørende rolle i naturen. Uten dem ville ikke karbon- og nitrogenkretsløpet fungert, og dødt materiale ville ikke blitt brutt ned. Samlingen av alle mikroorganismer som lever på og i en organisme, kalles mikrobiomet. Vi blir kolonisert med mikrober helt fra fødselen, og denne mikrobefloraen beskytter oss blant annet mot sykdomsframkallende mikrober. De fleste mikrobene er harmløse eller nyttige; bare et lite mindretall er sykdomsframkallende (patogene). …