Eksempel-labrapport på karakter 6 og kopierbar mal for DNA-isolering fra kiwi.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-21
Denne siden gir deg to ting: en komplett eksempel-labrapport for DNA-isolering fra kiwi, skrevet slik en karakter 6 ser ut – og en tom mal du kan kopiere og fylle inn med dine egne observasjoner. Under finner du også teorien, framgangsmåten og de vanligste feilkildene, så rapporten din blir både riktig og ryddig.
Isolere synlig DNA fra kiwi (eller jordbær) og forklare hva hvert enkelt steg i framgangsmåten gjør kjemisk og biologisk.
Ved å bryte ned cellene og membranene, samle DNA-et med salt og felle det ut med sprit, skal vi kunne se DNA som hvite tråder i grenselaget mellom kiwivæsken og spriten.
En labrapport i biologi følger en fast struktur. Sensor leter etter alle delene – og at drøftingen kobler hvert steg til teorien. Rekkefølgen er:
DNA (deoksyribonukleinsyre) er arvestoffet som inneholder informasjonen cellen trenger for å fungere og formere seg. DNA ligger inne i cellekjernen, kveilet rundt proteiner kalt histoner og organisert i kromosomer.
DNA-molekylet er en dobbel spiral (dobbelheliks) av nukleotider. Hvert nukleotid består av en sukker-fosfat-del og en nitrogenbase. Det er fire baser: adenin (A), tymin (T), guanin (G) og cytosin (C). Basene parer seg alltid A–T og G–C på tvers av de to trådene.
For å isolere DNA fra celler må vi gjøre fire ting i riktig rekkefølge:
Kiwi og jordbær egner seg godt fordi de er lette å mose og inneholder rikelig med DNA.
Dette er eksempelobservasjoner fra et typisk gjennomført forsøk. Bruk dine egne observasjoner i din rapport.
| Steg | Observasjon |
|---|---|
| Mosing | Kiwien ble til en grønn, jevn grøt. |
| Såpe og salt blandet inn | Blandingen ble mer jevn og noe mer tyntflytende; litt skum dannet seg. |
| Siling | Klar til lett grønnfarget væske i reagensrøret. |
| Sprit helles over | I grenselaget mellom kiwivæsken og spriten dannet det seg hvite, slimete og trådaktige klumper. |
| Oppfisking med pinne | Trådene hang seg fast på pinnen og kunne løftes opp. |
De hvite trådene i grenselaget er utfelt DNA – mange millioner DNA-molekyler samlet i en synlig klump.
Resultatene stemmer med hypotesen og teorien om DNA-isolering. Hvert steg i framgangsmåten hadde en kjemisk funksjon:
Mosingen brøt celleveggene og cellene mekanisk, slik at innholdet ble frigitt og tilgjengelig for de kjemiske stegene som fulgte. Oppvaskmiddelet løste opp celle- og kjernemembranens lipid-dobbeltlag, slik at DNA-et ble frigitt fra cellekjernen og gikk over i løsningen. Saltet nøytraliserte den negative ladningen på fosfat-ryggraden, noe som fikk DNA-trådene til å klumpe seg i stedet for å frastøte hverandre. Den kalde spriten felte ut DNA fordi DNA ikke løses i alkohol – kald sprit gir tydeligere og mer samlet utfelling enn romtemperert sprit.
Det vi observerte som hvite tråder er mange millioner DNA-molekyler samlet; enkeltmolekyler er langt for små til å se med det blotte øye.
Mulige feilkilderSlik kan en ferdig rapport se ut. Legg merke til at drøftingen forklarer hvert steg kjemisk – det er det som løfter karakteren.
Fag: Biologi 1 · Forsøk utført: [dato] · Skrevet av: [navn] · Samarbeid: [navn]
Hensikten var å isolere synlig DNA fra kiwi og forklare hva hvert steg i framgangsmåten gjør kjemisk og biologisk.
DNA (deoksyribonukleinsyre) er arvestoffet i alle celler. Det ligger i cellekjernen, kveilet rundt histonproteiner og organisert i kromosomer. DNA-molekylet er en dobbelheliks av nukleotider der basene adenin (A) og tymin (T) alltid parer seg, og guanin (G) og cytosin (C) alltid parer seg. For å isolere DNA fra celler må man bryte celleveggene mekanisk, løse opp celle- og kjernemembranen med et overflateaktivt stoff (såpe), bruke salt til å nøytralisere den negative ladningen på DNA-ets fosfat-ryggrad slik at trådene klumper seg, og til sist felle ut DNA med kald etanol som DNA ikke er løselig i.
Ved å mose kiwi, tilsette en blanding av vann, salt og oppvaskmiddel og deretter helle kald sprit over den silte væsken, forventes det å dannes hvite tråder av utfelt DNA i grenselaget mellom de to væskene.
Kiwi, oppvaskmiddel, salt, vann, kald etanol/rødsprit (fra fryser), begerglass, plastpose, kaffefilter, reagensrør, glasstav, teskje.
Kiwien ble moset i en plastpose til en jevn grøt. En lyseringsblanding av 100 ml vann, én teskje salt og én teskje oppvaskmiddel ble rørt forsiktig inn i mosen. Blandingen sto i 8 minutter. Deretter ble den silt gjennom et kaffefilter ned i et reagensrør. Iskald sprit ble helt forsiktig langs glasskanten slik at den la seg som et eget lag over kiwivæsken. DNA-trådene ble observert i grenselaget og fisket opp med en glasstav.
| Steg | Observasjon |
|---|---|
| Mosing | Kiwien ble til en grønn, jevn grøt. |
| Såpe og salt blandet inn | Blandingen ble jevn; noe skum dannet seg ved røringen. |
| Siling | Klar, svakt grønnfarget væske samlet seg i reagensrøret. |
| Sprit helles over | I grenselaget dannet det seg hvite, slimete og trådaktige klumper. |
| Oppfisking | Trådene hang seg fast på glasstaven og kunne løftes ut. |
Resultatene støtter hypotesen. Mosingen brøt celleveggene og cellene mekanisk, slik at innholdet ble tilgjengelig for de etterfølgende kjemiske stegene. Oppvaskmiddelet løste opp cellemembranen og kjernemembranen fordi begge er bygd av et lipid-dobbeltlag som det overflateaktive stoffet i såpen bryter ned – uten dette steget ville DNA-et blitt liggende inne i cellekjernen. Saltet nøytraliserte den negative ladningen på fosfat-ryggraden i DNA-molekylet, noe som fikk trådene til å klumpe seg og dermed bli synlige. Den kalde spriten felte ut DNA fordi DNA er uløselig i alkohol; kald sprit gir en klarere og mer samlet utfelling enn romtemperert.
Det ble observert noe skum ved tilsettingen av oppvaskmiddel. For mye skum kan skjule DNA-trådene og gjøre dem vanskeligere å se – dette er en potensiell feilkilde. I tillegg ble spriten hellt litt raskt, slik at lagene delvis blandet seg, noe som kan ha redusert tydeligheten av utfellingen. En forbedring ville være å helle spriten langs kanten med en glasstav og bruke sprit som er grundig avkjølt i fryser. Videre kan for kraftig mosing klippe DNA-molekylene i kortere biter og gi en svakere utfelling.
Forsøket viste at det er mulig å isolere synlig DNA fra kiwi ved hjelp av enkle kjemikalier. Hvite DNA-tråder ble observert i grenselaget mellom kiwivæsken og den kalde spriten. Hvert steg hadde en kjemisk begrunnelse: mosing (mekanisk nedbrytning), såpe (membranoppløsning), salt (ladningsnøytralisering) og kald sprit (utfelling). Hensikten ble dermed oppfylt.
Marker malen under og kopier (Ctrl/Cmd + C). Bytt ut det som står i [klammer] med ditt eget.
Isolering av DNA fra kiwi
[Fag: Biologi 1 · Dato · Navn · Samarbeid]
[Skriv i én setning hva du vil finne ut eller vise.]
[Forklar hva DNA er, hvor det ligger i cellen, hva dobbelheliksen er, og hva hvert steg gjør: mosing (mekanisk), såpe (lipid-dobbeltlag), salt (ladningsnøytralisering), kald sprit (utfelling).]
[Hva tror du vil skje, og hvorfor?]
[Punktliste over alt du brukte.]
[Hva du gjorde, i datid og passiv form, så forsøket kan gjentas. Beskriv alle steg: mosing, blanding av såpe/salt/vann, hvileperiode, siling, tilsetting av sprit og oppfisking.]
[Tabell med kolonnene «Steg» og «Observasjon». Beskriv hva du så – uten tolkning.]
[Forklar hva hvert enkelt steg gjorde kjemisk: hva brøt mosingen? Hva løste såpen opp, og hvorfor? Hva gjorde saltet med DNA-trådene? Hvorfor faller DNA ut i sprit? Vurder minst to feilkilder og foreslå forbedringer.]
[Svar kort på hensikten.]
| Del | Karakter 2 | Karakter 4 | Karakter 6 |
|---|---|---|---|
| Teori | «DNA er arvestoff» – ingen forklaring av struktur eller steg | Forklarer hvor DNA ligger og at dobbelheliksen finnes | Forklarer DNA-struktur og hva hvert steg gjør kjemisk (lipid-dobbeltlag, ladningsnøytralisering, utfelling) |
| Observasjon | «Vi så noe hvitt» – ingen kobling til steg | Beskriver de hvite trådene i grenselaget presist | Kobler observasjon til hvert enkelt steg; forklarer hva trådene faktisk er |
| Drøfting | Beskriver hva som skjedde uten forklaring | Forklarer noen av stegene | Forklarer alle fire steg presist, vurderer feilkilder kritisk og foreslår konkrete forbedringer |
Oppvaskmiddelet (såpen) løser opp cellemembranen og kjernemembranen fordi begge er bygd av et lipid-dobbeltlag. Såpemolekylet er amfipatisk – det har en hydrofob ende som omrinner fettstoffene i membranen og bryter den ned. Uten dette steget forblir DNA-et inne i cellekjernen.
Hva gjør saltet?DNA-molekylet har en negativt ladet fosfat-ryggrad. Saltioner (positive kationer) nøytraliserer denne ladningen, slik at DNA-trådene klumper seg sammen i stedet for å frastøte hverandre. Det gjør det mye lettere å felle ut og se DNA.
Hvorfor må spriten være kald?DNA er uløselig i alkohol. Kald sprit (gjerne fra fryseren) gir en tydeligere og mer samlet utfelling fordi DNA er enda mindre løselig i kald alkohol enn i romtemperert. Jo kaldere, jo hvitere og klarere tråder.
Ser vi ett DNA-molekyl med det blotte øye?Nei. Et enkelt DNA-molekyl er langt for lite til å se. Det vi ser som hvite tråder er millioner av DNA-molekyler som har klumpet seg sammen – en utfelling av mange molekyler på én gang.
Hva må være med i labrapporten?Tittel og opplysninger, hensikt, teori (DNA-struktur + kjemisk begrunnelse for hvert steg), hypotese, utstyr, framgangsmåte (datid/passiv), resultater med observasjonstabell, drøfting som forklarer alle fire steg og vurderer feilkilder, samt en konklusjon som svarer på hensikten.
Se DNA-forsøket steg for steg med forklaringer og sensorspørsmål med fasit.
Se DNA-forsøket