DNA-isolering fra jordbær i Biologi 1

FramgangsmåteTeoriSensorspørsmålBegreper

DNA-isolering er et forsøk som ser «magisk» ut, men som du kan forklare helt presist: du knuser jordbær, bruker såpe til å åpne cellene, salt til å samle DNA-et, og kald sprit til å få DNA-trådene til å bli synlige. Her får du hele forsøket og hvorfor hvert steg virker.

Hensikt

Isolere DNA fra jordbær slik at det blir synlig, og forklare hvilken rolle såpe, salt og sprit spiller i prosessen.

Hypotese

Når cellene knuses og åpnes, og DNA-et samles med salt, vil kald sprit få DNA-et til å klumpe seg til synlige, hvite tråder.

HMS og sikkerhet

Før du starter

• Sprit (etanol) er brannfarlig – hold unna åpen ild og varme.
• Sprit kan irritere øyne; bruk vernebriller.
• Ikke spis blandingen selv om ingrediensene er ufarlige hver for seg.

Utstyr du trenger

• Jordbær (gjerne modne)
• Plastpose eller morter
• Oppvaskmiddel (såpe)
• Salt
• Vann
• Kaffefilter eller fint klede + trakt
• Kald sprit (etanol, fra fryser)
• Glass og en pinne/spiss

Framgangsmåte – steg for steg

Framgangsmåte: mos jordbær med såpe og salt, filtrer, og hell på kald sprit.

1. Ha noen jordbær i en pose og mos dem godt til en jevn grøt.
2. Bland inn en oppløsning av vann, litt salt og noen dråper såpe.
3. Mos forsiktig videre så såpa får virke på cellene.
4. Filtrer blandingen gjennom kaffefilter ned i et glass.
5. Hell forsiktig kald sprit langs glasskanten så den legger seg som et lag oppå.
6. I overgangen mellom væske og sprit dannes hvite DNA-tråder.
7. Fisk forsiktig opp trådene med en pinne.

Observasjoner og resultater

I grenselaget mellom den filtrerte væsken og spriten dannes hvite, slimete tråder. Det er DNA fra mange celler samlet sammen. DNA løser seg i vann, men ikke i sprit – derfor felles det ut og blir synlig akkurat der spriten møter væsken. Jordbær gir spesielt mye DNA fordi det har åtte sett kromosomer (oktoploid).

Teorien bak

DNA ligger i cellekjernen og felles ut som synlige tråder i sprit.

DNA er arvestoffet som ligger i cellekjernen. For å få det ut må vi gjennom tre trinn:

• Knuse jordbæret mekanisk for å skille cellene fra hverandre.
• Såpe løser opp cellemembranen og kjernemembranen (begge er bygd av fett), så DNA-et slippes fri.
• Salt nøytraliserer ladninger på DNA-et og hjelper trådene å klumpe seg sammen.

Til slutt utnytter vi at DNA ikke er løselig i sprit: når kald etanol legges oppå, feller DNA-et ut som synlige tråder. Kald sprit gir tydeligere tråder fordi mindre DNA går i oppløsning.

Typiske problemstillinger sensor stiller

Hvor i cellen ligger DNA-et?

I cellekjernen, pakket sammen som kromosomer. Litt DNA finnes også i mitokondrier og (hos planter) kloroplaster.

Hva er hensikten med såpa?

Såpe løser opp cellemembranen og kjernemembranen, som begge er bygd av fett. Da slippes DNA-et fri fra cellene.

Hvorfor tilsetter vi salt?

Salt nøytraliserer ladninger på DNA-molekylene slik at trådene lettere klumper seg sammen og blir synlige.

Hvorfor blir DNA synlig når vi heller på sprit?

DNA løser seg i vann, men ikke i sprit. Når kald sprit legges oppå, feller DNA-et ut i grenselaget og blir synlig som hvite tråder.

Hvorfor bruker vi kald sprit?

Kald sprit gjør at mindre DNA går i oppløsning, så du får mer og tydeligere tråder enn med romtemperert sprit.

Hvorfor egner jordbær seg godt?

Jordbær har mange kromosomsett (oktoploid – åtte sett) og er lett å mose, så du får mye DNA per celle.

Hva er DNA bygd opp av?

En dobbel spiral av nukleotider. Hvert nukleotid har en sukkerdel, en fosfatdel og en av fire basene (A, T, G, C). Basene parer seg A–T og G–C.

Ser du enkelt-DNA-molekyler?

Nei. Det du ser er mange tusen DNA-tråder samlet. Et enkelt DNA-molekyl er altfor tynt til å se med øyet.

Sensortips – slik imponerer du

Slik får du toppkarakter

• Forklar funksjonen til hvert reagens: såpe (membran), salt (klumping), sprit (utfelling).
• Bruk presise begreper: cellekjerne, cellemembran, nukleotid, base.
• Forklar hvorfor DNA felles ut nettopp i grenselaget.
• Nevn at du ser mange tråder, ikke ett molekyl.
• Koble til at DNA bærer den arvelige informasjonen.

Slik vurderer sensor

Det som gir karakter 6

• Riktig forklaring av hvor DNA ligger og hva det er bygd av.
• Korrekt funksjon for såpe, salt og sprit knyttet til egne observasjoner.
• Forklaring av hvorfor DNA felles ut i sprit.
• Bruk av presise fagbegreper.
• Vurdering av feilkilder og forslag til forbedring.

Typiske elevfeil å unngå

Vanlige feil

• Sier at man ser ett DNA-molekyl (det er mange tusen tråder).
• Forveksler cellemembran og cellevegg når man forklarer såpas rolle.
• Bruker romtemperert sprit og får utydelige tråder.
• Glemmer å filtrere, så blandingen blir grumsete.
• Roter for hardt etter sprit er tilsatt, så trådene brytes opp.

Feilkilder

• Romtemperert sprit gir mindre tydelige tråder.
• For dårlig knusing/såpebehandling gir lite frigjort DNA.
• Urenheter fra ufiltrert grøt skjuler trådene.
• For kraftig omrøring brekker DNA-trådene.

Variasjoner av forsøket

• Isoler DNA fra andre kilder (kiwi, banan, løk) og sammenlign mengden.
• Bruk en gasslange/kald metode for å se hvordan temperatur på spriten påvirker mengden tråder.
• Koble forsøket til en samtale om DNA-test, slektskap og bioteknologi.

Sentrale begreper

• DNA – Arvestoffet; en dobbel spiral av nukleotider i cellekjernen.
• Cellekjerne – Organellet der DNA-et ligger.
• Nukleotid – Byggesteinen i DNA: sukker, fosfat og en base (A, T, G, C).
• Cellemembran – Fetthinne som såpa løser opp for å frigjøre DNA.
• Utfelling – Når et stoff går fra oppløst til synlig fast/flytende form (her i sprit).
• Kromosom – DNA pakket sammen med proteiner.

Kompetansemål forsøket dekker

• Gjøre rede for DNA-molekylets oppbygning og funksjon som arvestoff.
• Planlegge og gjennomføre undersøkelser og forklare resultatene med fagbegreper.

Ofte stilte spørsmål

Hvilken frukt gir mest DNA?

Jordbær er best fordi det har mange kromosomsett og er lett å mose. Kiwi og banan fungerer også.

Hvorfor må spriten være kald?

Kald sprit gjør at mindre DNA løser seg opp, så du får mer synlige tråder.

Er det farlig?

Nei, ingrediensene er ufarlige, men sprit er brannfarlig – hold unna ild.

Kan jeg se basene A, T, G og C?

Nei, de er altfor små. Du ser bare klumpen av mange sammenfiltrede DNA-tråder.

Hva må være med i labrapporten?

Hensikt, hypotese, utstyr, framgangsmåte, observasjon av trådene, forklaring av hvert reagens, diskusjon og konklusjon.

Klar for muntlig-praktisk?

Øv på flere Biologi 1-forsøk og eksamensoppgaver med fasit.

Gå til Biologi 1

Relaterte sider

Enzymer (katalase)MikroskoperingCelleåndingBiologi 1Alle Biologi 1-forsøkBiologi 1 eksamenEksamensoppgaver med fasit