Celleånding og gjæring i Biologi 1

Celleånding og gjæring i Biologi 1: gjær lager CO₂ av sukker, mål gassen med ballong/kalkvann, forskjell aerob celleånding vs. gjæring, likninger, sensorspørsmål med svar, tips og elevfeil.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13

FramgangsmåteTeoriSensorspørsmålBegreper

I dette forsøket bruker du gjær og sukker til å vise celleånding og gjæring: gjærcellene bryter ned sukker og lager karbondioksid, som du måler med en ballong eller ved at kalkvann blir uklart. Du lærer forskjellen på aerob celleånding og gjæring, og hvordan temperatur påvirker farten.

Hensikt

Undersøke at gjær bryter ned sukker og produserer CO₂, og hvordan temperatur og sukkermengde påvirker hvor mye gass som dannes.

Hypotese

Gjær i varmt sukkervann vil produsere mest CO₂. For kaldt eller for varmt vann gir lite gass fordi gjærcellene jobber sakte eller dør.

HMS og sikkerhet

Før du starter
  • Bruk lunkent, ikke kokende vann – kokende vann dreper gjæren og kan gi skålding.
  • Ikke spis gjærblandingen.
  • Pass på at flasker med gass ikke korkes helt tett (overtrykk).

Utstyr du trenger

  • Tørrgjær eller fersk gjær
  • Sukker
  • Lunkent vann
  • Flaske eller kolbe + ballong (eller gasstilkobling til kalkvann)
  • Termometer
  • Målebånd for ballongomkrets
  • Stoppeklokke

Framgangsmåte – steg for steg

Framgangsmåte: gjær + sukker + lunkent vann, fang CO₂ med ballong.
  1. Bland gjær, sukker og lunkent vann i en flaske.
  2. Sett en ballong over flaskeåpningen (eller koble en slange til et glass med kalkvann).
  3. Plasser flasken på et lunt sted og start klokken.
  4. Observer at ballongen blåses opp / at kalkvannet blir uklart.
  5. Mål ballongens omkrets etter faste tidsintervaller.
  6. Gjenta med ulik temperatur (kjøleskap, romtemperatur, varmt) og ulik sukkermengde.
  7. Sett resultatene i en tabell og sammenlign.

Observasjoner og resultater

CO₂-produksjonen er størst ved lun temperatur og faller når det blir for varmt.

Ballongen blåses opp fordi gjæren produserer CO₂. Mest gass dannes ved lun temperatur (rundt 30–40 °C). I kjøleskap dannes lite gass (lav fart), og i for varmt vann dannes også lite fordi gjærcellene dør. Mer sukker gir mer gass – inntil sukkeret ikke lenger er den begrensende faktoren. Kobler du til kalkvann, blir det uklart, som beviser at gassen er CO₂.

Teorien bak

Glukose brytes ned til energi (ATP) og CO₂ – og etanol ved gjæring.

Celleånding er prosessen der cellene frigjør energi (ATP) fra glukose. Med oksygen (aerob celleånding) blir glukose fullstendig brutt ned til CO₂ og vann:

C₆H₁₂O₆ + 6 O₂ → 6 CO₂ + 6 H₂O + energi

Uten nok oksygen bruker gjær gjæring (anaerob): glukose brytes ufullstendig ned til etanol og CO₂, med mye mindre energi:

C₆H₁₂O₆ → 2 C₂H₅OH + 2 CO₂ + litt energi

I flasken er det lite oksygen, så gjæren går raskt over til gjæring. CO₂-en er den samme gassen i begge prosessene.

Typiske problemstillinger sensor stiller

Hva er celleånding?

Prosessen der cellene frigjør energi (ATP) fra glukose. Aerob celleånding bruker oksygen og gir CO₂, vann og mye energi.

Hva er forskjellen på celleånding og gjæring?

Aerob celleånding bruker oksygen og bryter glukose helt ned (mye energi). Gjæring skjer uten oksygen, bryter glukose ufullstendig ned til etanol + CO₂, og gir lite energi.

Hva er gassen som blåser opp ballongen?

Karbondioksid (CO₂), et produkt både av celleånding og gjæring. Du kan bevise det med kalkvann som blir uklart.

Hvorfor dannes det mest gass ved lun temperatur?

Gjærcellenes enzymer jobber raskest ved optimal temperatur (rundt 30–40 °C). For kaldt gir lav fart; for varmt denaturerer enzymene og dreper cellene.

Hvordan beviser du at gassen er CO₂?

Led gassen ned i kalkvann. Blir kalkvannet uklart/melkeaktig, er gassen karbondioksid.

Skriv likningen for aerob celleånding.

C₆H₁₂O₆ + 6 O₂ → 6 CO₂ + 6 H₂O + energi. Glukose og oksygen blir til karbondioksid, vann og energi (ATP).

Hvorfor går gjæren over til gjæring i flasken?

Fordi det raskt blir lite oksygen i flasken. Uten oksygen kan ikke aerob celleånding fortsette, så gjæren bruker gjæring i stedet.

Hva er sammenhengen med fotosyntese?

Fotosyntesen lager glukose og oksygen; celleåndingen bruker glukose og oksygen. De er motsatte prosesser som henger sammen i energikretsløpet.

Sensortips – slik imponerer du

Slik får du toppkarakter
  • Skriv begge likningene (aerob celleånding og gjæring) og forklar forskjellen i energiutbytte.
  • Bruk kalkvann-testen for å bevise at gassen er CO₂.
  • Forklar hvorfor temperatur har et optimum (enzymer).
  • Koble til fotosyntese som motsatt prosess.
  • Nevn at gjæring også brukes i baking og brygging (etanol/CO₂).

Slik vurderer sensor

Det som gir karakter 6
  • Korrekte likninger for celleånding og gjæring.
  • Tydelig forklaring av forskjellen aerob vs. anaerob (energiutbytte).
  • Bevis for at gassen er CO₂ (kalkvann).
  • Forklaring av temperaturens effekt via enzymer.
  • Vurdering av feilkilder og kontroll.

Typiske elevfeil å unngå

Vanlige feil
  • Sier at gjæren «puster ut oksygen» – den slipper ut CO₂.
  • Blander sammen celleånding og fotosyntese.
  • Bruker kokende vann og dreper gjæren.
  • Glemmer kontroll (uten sukker eller uten gjær).
  • Forveksler etanol og metanol, eller glemmer at gjæring gir lite energi.

Feilkilder

  • Ballongen kan lekke eller sitte løst.
  • Temperaturen endrer seg underveis.
  • Vanskelig å måle gassmengde nøyaktig med ballongomkrets.
  • Ulik mengde gjær/sukker mellom prøvene.

Variasjoner av forsøket

  • Bytt ballong med en gasslange til kalkvann for å bevise CO₂ direkte.
  • Test ulike sukkertyper (glukose, sukrose, stivelse) og se hva gjæren kan bruke.
  • Mål gassvolum i en omvendt målesylinder for mer nøyaktige tall.

Sentrale begreper

  • Celleånding – Cellene frigjør energi (ATP) fra glukose; aerob bruker oksygen.
  • Gjæring – Anaerob nedbryting av glukose til etanol og CO₂ med lite energi.
  • ATP – Cellens energimolekyl.
  • Aerob – Med oksygen.
  • Anaerob – Uten oksygen.
  • Kalkvann – Løsning som blir uklar når CO₂ ledes gjennom – beviser CO₂.

Kompetansemål forsøket dekker

  • Gjøre rede for celleånding og gjæring og hvordan energi frigjøres fra næringsstoffer.
  • Planlegge og gjennomføre undersøkelser, kontrollere variabler og presentere resultater.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor blåses ballongen opp?

Gjæren produserer CO₂-gass når den bryter ned sukker. Gassen fyller ballongen.

Hvilken temperatur er best?

Rundt 30–40 °C (lunt). For kaldt gir lav fart, for varmt dreper gjæren.

Hvordan vet jeg at gassen er CO₂?

Led gassen ned i kalkvann – det blir uklart hvis gassen er karbondioksid.

Lager gjæren alkohol?

Ja, i gjæring (uten oksygen) dannes etanol og CO₂. Det er samme prosess som i baking og brygging.

Hva må være med i labrapporten?

Hensikt, hypotese, utstyr, framgangsmåte, resultattabell, likninger, diskusjon med teori og feilkilder, og konklusjon.

Klar for muntlig-praktisk?

Øv på flere Biologi 1-forsøk og eksamensoppgaver med fasit.

Gå til Biologi 1

Relaterte sider

FotosynteseEnzymer (katalase)MikroskoperingBiologi 1Alle Biologi 1-forsøkBiologi 1 eksamenEksamensoppgaver med fasit

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo