Eksamenstrening i fordøyelsessystemet – fra mat til næringsopptak med realistiske oppgaver og fullstendige løsningsforslag.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-01
Spørsmål: Beskriv cellesyklusen og forklar hvordan kontrollpunkter hindrer ukontrollert celledeling. Forklar også sammenhengen mellom svikt i kontrollpunkter og utvikling av kreft.
Cellesyklusen består av interfase (G1, S, G2) og M-fase (mitose + cytokinese). I G1 vokser cellen og produserer proteiner og organeller. I S-fasen kopieres alt DNA. I G2 klargjøres cellen for deling med proteinsyntese og DNA-sjekk. M-fasen deler kjernen og cytoplasmaet.
Kontrollpunkter er «kvalitetssjekkstasjoner» som aktiveres av syklinproteiner og CDK-er:
Kreft: Mutasjoner i tumorsupressorgener (som p53 eller Rb) som normalt aktiverer kontrollpunktene, eller mutasjoner i proto-onkogener som gir konstitutiv vekst-signalering, fører til at cellen deler seg uten bremse. Vedvarende ukontrollert deling kan resultere i en svulst. p53 kalles «genomets vokter» fordi det enten reparerer DNA-skade eller trigger apoptose i sterkt skadede celler.
Spørsmål: Beskriv mitosens fire faser med vekt på hva som skjer med kromosomene i hver fase. Forklar deretter hva som er likt og ulikt mellom mitose og meiose.
Mitosens faser:
Likheter mitose/meiose: Begge starter med DNA-replikasjon; begge har profase, metafase, anafase og telofase; begge anvender spindelapparat.
Ulikheter: Meiose har to delinger; meiose produserer fire haploide celler mens mitose gir to diploide; crossing over skjer i profase I av meiose; homologe par aligner i metafase I (ikke søsterkromatider). Meiose gir genetisk ulike celler, mitose identiske.
Spørsmål: Hva er stamceller? Sammenlign embryonale stamceller og induserte pluripotente stamceller (iPS-celler) med hensyn til egenskaper, opphav og etiske utfordringer.
Stamceller er udifferensierte celler med evne til selvfornyelse og differensiering til spesialiserte celletyper.
Embryonale stamceller (ESC-er): Hentes fra den indre cellemassen i blastocysten (5–7 dager gammel). De er pluripotente (kan bli alle celletyper i kroppen). Etisk problematisk fordi et potensielt menneskelig liv ødelegges ved innhenting.
iPS-celler: Lages ved å overuttrykke fire transkripsjonsfaktorer (Yamanaka-faktorer: OCT4, SOX2, KLF4, c-MYC) i modne celler (f.eks. hudfibroblaster), som «reprogrammerer» dem til et pluripotent stadium. Unngår bruk av embryoer. Kan lages fra pasientens egne celler, noe som reduserer risiko for immunavstøtning. Utfordringer: mulig kreftrisiko (c-MYC er et onkogen), lav effektivitet, og celler kan ikke alltid vise full modenhet.
Spørsmål: Forklar begrepene differensiering og vevsdannelse. Gi eksempler på de fire grunnleggende vevtypene og beskriv ett konkret eksempel på hvordan en gruppe celler i embryoet gir opphav til et bestemt organ.
Differensiering er prosessen der en udifferensiert celle tilegner seg spesialisert form og funksjon ved selektiv genuttrykking – visse gener slås på og andre slås av, styrt av transkripsjonsfaktorer og signalmolekyler fra miljøet rundt cellen.
De fire grunnleggende vevtypene: epitelielt vev (dekke/absorpsjon/sekresjon), bindevev (støtte, matrise), muskelvev (bevegelse), nervevev (signalformidling).
Eksempel: Under embryoutvikling migrerer endoderm-celler og danner lever-celleforløpere (hepatoblaster). Transkripsjonsfaktorer som FOXA2 og GATA4 slår på leverrelaterte gener, og hepatoblastene differensierer til modne hepatocytter, som utfører leverens metabolske funksjoner. Vev dannes ved at celler av samme type kobles med celleadhesjonsmolekyler og ekstracellulær matriks.
Spørsmål: Beskriv apoptose og forklar dens biologiske betydning. Hva er forskjellen mellom apoptose og nekrose?
Apoptose er programmert celledød – en kontrollert, energikrevende prosess der cellen aktivt bryter seg selv ned. Cellen krymper, kjernemembranen fragmenteres, og DNA kløyves. Rester pakkes i apoptotiske legemer som fagocyteres av makrofager uten betennelse.
Biologisk betydning: (1) Fosterutvikling: f.eks. fingerdannelse ved apoptose mellom fingeranleggene. (2) Immunologi: eliminering av autoreaktive T-celler. (3) Eliminering av celler med DNA-skade. (4) Vevshomeostase – balanserer nyproduksjon og tap av celler.
Nekrose er passiv, uordnet celledød forårsaket av skade (trauma, ischemi, toksin). Cellen sveller og sprekker, frigjør innhold til vevet og utløser betennelsesrespons. Apoptose er aktivt og «ryddig», nekrose er passivt og skadelig for omgivelsene.
Forklar hva cellesyklus er og nevn fasene i rekkefølge.
Svar: G1 → S (DNA-replikasjon) → G2 → M-fase (mitose + cytokinese).
Beskriv de fire fasene i mitosen med fokus på kromosomene.
Svar: Profase: kondensering, spinnel dannes, kjernemembranen brytes ned. Metafase: kromosomer langs metafaseplaten. Anafase: søsterkromatider trekkes mot poler. Telofase: kjerner dannes, cytokinese.
Forklar hva meiose er og beskriv hva som skjer i meiose I og II.
Svar: Meiose I: reduksjonsdeling – homologe par separeres etter crossing-over. Meiose II: søsterkromatider separeres (ligner mitose). Resultat: 4 haploide celler (n).
Lag en sammenlikningstabell for mitose og meiose (antall delinger, datterceller, ploidi, crossing over, funksjon).
| Egenskap | Mitose | Meiose |
|---|---|---|
| Delinger | 1 | 2 |
| Datterceller | 2 (2n) | 4 (n) |
| Crossing over | Nei | Ja (profase I) |
| Funksjon | Vekst/reparasjon | Kjønnsceller |
Forklar forskjellen mellom totipotente, pluripotente og multipotente stamceller med ett eksempel per type.
Svar: Totipotent: zygote (kan gi hele organisme inkl. morkake). Pluripotent: ESC-er fra blastocyst (alle celletyper i kroppen). Multipotent: hematopoetiske stamceller (alle blodcelletyper).
Hva er iPS-celler og hvilke fire Yamanaka-faktorer brukes?
Svar: Modne celler reprogrammert til pluripotent stadium. Faktorer: OCT4, SOX2, KLF4, c-MYC.
Hva er apoptose? Nevn to biologiske situasjoner der apoptose er nødvendig.
Svar: Programmert celledød via kaspasenzymer, ingen betennelse. Eks.: fingerdannelse (mellomvev fjernes), eliminering av autoreaktive T-celler i thymus.
Hva er de tre kimlaget og hva gir hvert lag opphav til? Gi to organer per lag.
Svar: Ektoderm: hud, hjerne. Mesoderm: hjerte, skjelett. Endoderm: tarmepitel, lever.
Forklar XX/XY-systemet og SRY-genets rolle.
Svar: Hunner XX, hanner XY. Farens sæd avgjør kjønnet. SRY på Y trigger testikkelutvikling; uten SRY → jente.
Hva er haplodiploidi og hvilken gruppe bruker det?
Svar: Diploide egg → hunner, haploide → hanner. Hymenoptera (bier, maur, veps).
Hva er vegetativ formering? Nevn tre eksempler.
Svar: Ukjønnet reproduksjon fra vegetative strukturer. Eks.: stoloner (jordbær), løkull (hvitløk), rhizomer (kveke).
Beskriv de tre kontrollpunktene i cellesyklusen.
Svar: G1/S: cellestørrelse, DNA-integritet (p53/Rb). G2/M: DNA-replikasjon komplett. Spindel: alle kinetokorer festet til spindeltråder.
Hva er crossing-over og hva er den biologiske konsekvensen?
Svar: Utveksling av DNA-segmenter mellom homologe kromosomer i profase I. Gir nye allelkombinasjoner → økt genetisk variasjon.
Hva er regenerasjon? Gi ett eksempel på høy evne og ett på begrenset hos pattedyr.
Svar: Evne til å erstatte tapt vev/organer. Høy: Planaria (hel kropp). Begrenset: Hjertemuskelen (arrvev).
Hva er morkakas funksjon og hvilke hormoner produserer den? …