De sentrale prosessene i Biologi 1 du må kunne forklare og tegne til eksamen: fotosyntese, celleånding, proteinsyntese, celledeling, arv, membrantransport, immunforsvaret og stoffkretsløp – med figurer og forklaring.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-04
På muntlig-praktisk eksamen gir en tydelig, riktig figur deg to fordeler: du strukturerer forklaringen din, og sensor ser at du forstår sammenhengen – ikke bare pugger ord. Øv på å tegne disse for hånd mens du forklarer høyt. Under er hver prosess forklart kort, med en modellfigur og et «til eksamen»-poeng.
Fotosyntesen skjer i kloroplastene og gjør lysenergi om til kjemisk energi. Den har to deler: lysreaksjonene (i tylakoidmembranen) som lager ATP og NADPH og spalter vann til oksygen, og Calvinsyklusen (i stroma) som bruker ATP og NADPH til å binde CO₂ til druesukker.
Fotosyntesen: lysreaksjoner (tylakoid) og Calvinsyklus (stroma).Koble fotosyntese og celleånding: produktene fra den ene er reaktantene i den andre. Vis det i et globalt karbonperspektiv.
Celleånding frigjør energi fra næring til ATP. Aerob celleånding har tre trinn: glykolyse (i cytoplasma), sitronsyresyklusen (i mitokondriematriks) og elektrontransportkjeden (indre mitokondriemembran). Uten oksygen skjer gjæring med langt lavere energiutbytte.
Aerob celleånding: glykolyse, sitronsyresyklus og elektrontransportkjede.Angi for hvert trinn: sted i cellen, viktigste substrat, produkter og omtrentlig ATP. Vær forsiktig med å oppgi eksakte ATP-tall som en absolutt sannhet – de varierer.
Proteinsyntesen omsetter informasjonen i et gen til et protein. I transkripsjonen (i cellekjernen) kopieres DNA til mRNA. I translasjonen (på ribosomet) leser tRNA mRNA-et kodon for kodon og setter sammen aminosyrer til en proteinkjede.
Fra gen til protein: transkripsjon og translasjon.Bruk begrepene kodon, antikodon og aminosyre presist, og forklar hvorfor rekkefølgen av basene bestemmer proteinet.
Mitose gir to genetisk like datterceller og brukes til vekst og reparasjon. Meiose gir fire kjønnsceller med halvt kromosomtall (haploide) og skaper variasjon gjennom overkrysning og uavhengig fordeling.
Mitose vs. meiose: antall datterceller, kromosomtall og variasjon.Den klassiske fella er å blande de to. Ha kontroll på: formål, antall deletrinn, antall datterceller og genetisk innhold.
Et kryssingsskjema (Punnett-skjema) viser hvordan alleler fra foreldrene kombineres hos avkommet. Du bruker det til å regne ut sannsynligheter for genotyper og fenotyper – for eksempel ved recessiv eller kjønnsbundet arv.
Kryssingsskjema for to bærere (Aa × Aa): 25 % aa.Skriv alltid opp foreldrenes genotyper og gametene først. Da blir skjemaet riktig, og du kan lese av forholdstallene direkte.
Cellemembranen er et dobbelt lipidlag med proteiner. Den styrer hva som slipper inn og ut: diffusjon og osmose (passivt, langs gradienten) og aktiv transport (krever ATP, mot gradienten).
Membrantransport: diffusjon, osmose og aktiv transport.Koble til osmoseforsøket: forklar hyperton, hypoton og isoton løsning ut fra hva som skjer med cellen.
Det uspesifikke forsvaret (hud, slimhinner, betennelsesrespons) virker likt på alt. Det spesifikke forsvaret bruker B- og T-celler, lager antistoffer, og danner immunologisk hukommelse – grunnlaget for vaksiner.
Uspesifikt og spesifikt immunforsvar med hukommelse.Forklar hvorfor du blir syk saktere andre gang du møter samme mikrobe – det er hukommelsescellene.
Karbon går i kretsløp mellom atmosfære, organismer og jord/hav. Fotosyntese binder CO₂; celleånding, forbrenning og nedbryting frigjør det igjen. Menneskeskapte utslipp forstyrrer balansen.
Karbonkretsløpet mellom atmosfære, organismer og jord/hav.Knytt kretsløpet til klima: hvorfor øker CO₂ i atmosfæren, og hvilken rolle spiller skog og hav?