Demokrati mot diktatur på seks punkter

Hva viser visualet?

Visualet setter demokrati og diktatur opp mot hverandre på seks punkter: hvem som velger lederne, hvor mange partier det finnes å velge mellom, hvordan opposisjonen behandles, hva som skjer med protest og ytring, hvem som kontrollerer rettsvesenet, og hvordan privatliv og mangfold behandles.

I et diktatur ligger den politiske makten hos noen få – militære, religiøse eller politiske ledere. Protester møtes med sensur og straffereaksjoner, lederne er ikke fritt valgt, det finnes bare ett parti å stemme på, politiske ledere griper inn i privatlivet, respekten for menneskerettigheter og mangfold er mangelfull, og lederne kontrollerer rettsvesenet og dommerne.

Nederst står de tre formene: militærdiktatur, der militæret styrer (Myanmar); ettpartistat, der bare ett parti er tillatt (Kina, Nord-Korea); og religiøst diktatur, der religiøse ledere styrer (Iran). Formen varierer, konsentrasjonen av makt gjør det ikke.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Les radvis. Hvert punkt er ett spørsmål med to svar. Les tvers over, ikke nedover – da blir kontrasten tydelig.
2. 2. Opposisjonen avgjør. Om kritikk er lovlig eller straffbart er den skarpeste enkelttesten. Der opposisjonen forfølges, er kontrollen borte.
3. 3. Tre former. Militært, ettparti eller religiøst. Formen varierer, men makten er like konsentrert i alle tre.

Nøkkelbegreper

• diktatur
• ettpartistat
• militærdiktatur
• religiøst diktatur
• sensur
• opposisjon
• frie valg
• rettsvesen

På prøve og muntlig

«Hva kjennetegner et diktatur? Gi eksempler.» Bruk minst tre konkrete kjennetegn og knytt hver av de tre typene til et land: Myanmar, Kina eller Nord-Korea, og Iran.

Kildegrunnlag

kap2_demokrati_oppgaver.json (oppg. 4) og Temaside: sammendrag