Sikhismen oppsto i Punjab på slutten av 1400-tallet, i et område der hinduisme og islam møttes. Figuren viser miljøet, Guru Nanaks liv og det kilden kaller noe nytt.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Punjab var et møtested. Kilden beskriver hinduismen der med kastesystem, brahminprestenes religiøse monopol og mange guder og ritualer, og islam med mughalstyre, streng monoteisme og sosial likhet foran Gud, men med et skille mellom muslimer og ikke-muslimer i rettigheter og skatter. Samtidig kritiserte bhakti-mystikere som Kabir og Ravidas formalisme i begge og vektla en personlig, indre gudserfaring.
Guru Nanak ble født i Talwandi i 1469, i dag Nankana Sahib i Pakistan. Rundt 1499 fordypet han seg i meditasjon ved elven Bein, og ifølge tradisjonen kom han tilbake med utsagnet «Det finnes ingen hindu, det finnes ingen muslim». Deretter fulgte fire store reiser, udasis, før han døde i 1539 og utnevnte Guru Angad.
Poenget figuren bygger mot er kildens eget: Guru Nanak trakk ikke bare på én av tradisjonene rundt seg, og han satte heller ikke sammen biter fra begge. Kilden kaller læren en egen religiøs vei med et særpreget syn på Gud, guru, fellesskap og frigjøring.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: «Sikhismen beskrives noen ganger som en blanding av hinduisme og islam. Er dette riktig? Begrunn svaret.» Svar: Nei. Guru Nanak avviste kastetanken og ideen om mange guder fra det hinduistiske miljøet, og han avviste også religiøse ritualer uten indre mening. Samtidig delte han ikke islams skille mellom troende og ikke-troende i rettigheter. Kilden kaller sikhismen en selvstendig åpenbaring med et eget syn på Gud, guru, fellesskap og frigjøring – derfor er «blanding» feil, selv om miljøet forklarer hvorfor spørsmålet stilles.
kilder-ekstra/religionOgEtikkKap7.md — «Opprinnelse og historisk bakgrunn» og «Guru Nanak og de ti guruer»; kilder/sikhismen.md — hovedsiden, «Historisk bakgrunn»