Humanismens idéhistorie – fra antikken til norsk samtid

Hva viser visualet?

Kilden fører humanismen tilbake til antikken, med Sokrates' «Kjenn deg selv», Protagoras' «Mennesket er alle tings mål» og Aristoteles' vekt på fornuft og dygd. Epikur (341–270 f.Kr.) hører til samme strøm. Renessansen 1300–1600 flyttet oppmerksomheten mot mennesket gjennom Petrarca, Pico della Mirandola med Talen om menneskenes verdighet (1486), Erasmus av Rotterdam og Thomas More med Utopia (1516). Opplysningstiden 1600–1800 ga rettighetstanke og fornuftskritikk med Locke, Voltaire, Rousseau og Kant.

På 1800-tallet kom det naturalistiske grunnlaget: Darwins evolusjonsteori (1859), Comtes positivisme og Mills utilitarisme, sammen med religionskritikerne Feuerbach, Marx, Nietzsche og Freud. Først på 1900-tallet blir humanismen et organisert livssyn, med Humanistmanifestene 1933, 1973 og 2003, IHEU stiftet i 1952 og Human-Etisk Forbund i 1956. Figuren skiller mellom humanisme som idéhistorisk strøm, som sekulær menneskesentrert tenkning og som organisert livssyn, og minner om at humanisme også finnes innenfor religionene.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Røttene er eldre enn livssynet. Ideene er gamle; livssynet blir organisert først på 1900-tallet.
2. 2. Opplysningstiden gir metoden. Fornuft, autoritetskritikk og rettighetstanke blir bærende ledd.
3. 3. Norsk samtid står til slutt. HEF fra 1956 er siste ledd i en linje på over 2500 år.

Nøkkelbegreper

• renessansehumanisme
• opplysningstiden
• studia humanitatis
• positivisme
• Humanistmanifestene

På prøve og muntlig

Gjør rede for humanismens historiske røtter fra antikken til opplysningstiden. | Svar: I antikken formulerte Protagoras at mennesket er alle tings målestokk, og Sokrates og Aristoteles satte fornuft og det gode liv i sentrum. Renessansen (1300–1600) gjenoppdaget klassisk lærdom og løftet fram menneskets evner, blant annet gjennom Pico della Mirandolas Talen om menneskenes verdighet (1486) og Erasmus av Rotterdam. Opplysningstiden (1600–1800) satte fornuft, frihet og kritisk tenkning i høysetet med Locke, Voltaire, Rousseau og Kant, og ga grunnlaget for menneskerettigheter og sekularisering. Merk at dette er humanisme som idéstrøm – livssynshumanismen som organisert livssyn kommer først på 1900-tallet.

Kildegrunnlag

kilder/livssynshumanisme.md — «Historiske røtter»; kilder-ekstra/religionOgEtikkKap9.md — avsnitt 2 om antikken, renessansen, opplysningstiden og 1800-tallet