Det elektromagnetiske spekteret
All EM-stråling går med lysfarten. Mot høyre blir bølgelengden kortere, frekvensen høyere og energien større.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Hva viser visualet?
Elektromagnetisk stråling er svingninger i elektriske og magnetiske felt, og all EM-stråling går med lysfarten c ≈ 3,0·10⁸ m/s i vakuum.
Spekteret går fra radiobølger med lengst bølgelengde, via mikrobølger, infrarødt, synlig lys, ultrafiolett og røntgen, til gammastråling med kortest bølgelengde. Synlig lys er bare en tynn stripe, fra rundt 700 nm rødt til rundt 400 nm fiolett.
Hvert bånd har sine bruksområder: radio, TV og mobil; mikrobølgeovn, wifi og satellitt; varmestråling og fjernkontroll; det øyet ser; soling og sterilisering; bilder av skjelett; og stråleterapi.
Slik leser du visualet
Tallene under står også i bildet.
- Start til venstre. Radiobølgene har lengst bølgelengde og lavest frekvens.
- Finn det øyet ser. Synlig lys er en tynn stripe: 700 nm rødt til 400 nm fiolett.
- Gå mot høyre. Kortere λ gir høyere f og mer energi — helt ut til gamma.
Nøkkelbegreper
- elektromagnetisk spektrum
- lysfarten
- bølgelengde
- frekvens
- synlig lys
- gammastråling
- radiobølger
På prøve og muntlig-praktisk
Kan du rekkefølgen fra lang til kort bølgelengde, kan du plassere enhver stråletype etter energi — og gi et brukseksempel.
Kildegrunnlag
naturfag-straling-og-bolger.html (avsnitt 4) + naturfag-begreper.html