Solinnstråling og breddegrad: samme energi, ulikt areal

To like brede strålebunter. Den ene treffer nesten vinkelrett, den andre skrått — og arealet de dekker er forskjellen.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15

Solinnstråling og breddegrad: samme energi, ulikt areal
To like brede strålebunter. Den ene treffer nesten vinkelrett, den andre skrått — og arealet de dekker er forskjellen.

Hva viser visualet?

Den viktigste energikilden for klimaet er solinnstrålingen. Nær ekvator treffer solstrålene jordoverflaten nesten vinkelrett, og energien konsentreres over et lite areal.

Lenger mot polene treffer de samme strålene et mye større areal. Energien spres utover og gir svakere oppvarming. Resultatet er at temperaturen synker jo lenger nord eller sør vi beveger oss fra ekvator.

Høyden over havet virker i tillegg: temperaturen synker med omtrent 1 °C per 100 meters stigning. Derfor kan det ligge snø på fjelltopper i Afrika, som Kilimanjaro, selv om fjellet ligger nær ekvator.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

  1. Ved ekvator. Strålene treffer nesten vinkelrett og samles på et lite areal.
  2. Mot polene. Samme strålebunt dekker et mye større areal — svakere oppvarming.
  3. Legg til høyden. Temperaturen faller ca. 1 °C per 100 meter oppover.

Nøkkelbegreper

  • solinnstråling
  • breddegrad
  • innfallsvinkel
  • areal
  • høyde over havet
  • Kilimanjaro

På prøve og muntlig-praktisk

Det er innfallsvinkelen, ikke avstanden til sola, som gjør polene kalde. Si det eksplisitt.

Kildegrunnlag

geografi_kap4.html

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo