Karbonkretsløpet
Karbon sirkulerer mellom atmosfæren, havet, plantene og jordsmonnet. Fossil forbrenning tilfører karbon utenfra sløyfa og forskyver balansen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Hva viser visualet?
Karbon finnes i atmosfæren som CO₂, i levende organismer, i havet, i jordsmonnet og i fossile brennstoff. Fotosyntesen binder CO₂, mens respirasjon og forbrenning frigjør det igjen. Den delen av kretsløpet er lukket: det som bindes, frigjøres.
Havet absorberer ca. 30 % av de menneskeskapte CO₂-utslippene og demper dermed økningen i lufta. Jord og planter lagrer mer karbon enn atmosfæren, og permafrosten alene inneholder dobbelt så mye karbon som atmosfæren. Når permafrosten tiner, produserer nedbrytningsbakterier CO₂ og metan.
Fossile brensel står utenfor sløyfa. Karbonet der har vært lagret i millioner av år, og forbrenning legger det inn i kretsløpet igjen. Det er denne ene pila som forskyver balansen.
Slik leser du visualet
Tallene under står også i bildet.
- Begynn i atmosfæren. Alle pilene i sløyfa går til eller fra karbonet i lufta. I 2024 var konsentrasjonen 422 ppm.
- Se den lukkede sløyfa. Fotosyntese binder CO₂, respirasjon frigjør det. Denne delen av kretsløpet går i balanse av seg selv.
- Finn pila utenfra. Fossil forbrenning legger inn karbon som lå lagret i millioner av år. Havets opptak på ca. 30 % demper, men stopper ikke, økningen.
Nøkkelbegreper
- karbonkretsløp
- fotosyntese
- respirasjon
- permafrost
- havets karbonopptak
På prøve og muntlig-praktisk
Et toppsvar skiller den lukkede biologiske sløyfa fra den ensidige tilførselen fra fossile kilder. Det er tilførselen utenfra som er det menneskeskapte.
Kildegrunnlag
geografi_kap5.html — avsnitt 2, Karbonkretsløpet og klimagasser