Hva som faktisk gjenvinnes: fem tall fra kilden

Hva viser visualet?

Det er stor forskjell på hvor godt ulike materialer egner seg for gjenvinning, og hvor flinke vi er til å gjenvinne dem. Metall og glass er noe av det vi er best på, og begge kan brukes på nytt nærmest i det uendelige. Over 90 prosent av glasset samles inn, og gjenvinning av aluminium krever 95 prosent mindre energi enn å utvinne nytt metall.

Plast er vanskeligere. I 2024 ble mindre enn 35 prosent av plastemballasjen i Norge materialgjenvunnet til ny plast. Resten gikk til forbrenning, selv om mye var riktig sortert. Årsakene er at mye plast er vanskelig å gjenvinne, at noe avfall er forurenset eller fuktig, at det er sammensatt av ulike materialer — og at det ikke alltid finnes et marked for plastsøppelet.

Målet for Norge og EU er at 70 prosent av all emballasje skal gjenvinnes innen 2030. Til sammenlikning resirkuleres under 15 prosent av elektronikken, og bare 2,4 prosent av alle materialene Norge bruker. Merk at tallene måler litt ulike ting: glasstallet er innsamlet mengde, plasttallet er faktisk materialgjenvunnet mengde.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Les den høyeste. Over 90 prosent av glasset samles inn — det er materialet vi er best på.
2. Så den laveste. Bare 2,4 prosent av alle materialene Norge bruker, resirkuleres.
3. Sjekk hvorfor. Plast er forurenset, fuktig eller sammensatt — og mangler marked.

Nøkkelbegreper

• materialgjenvinning
• emballasje
• gjenvinningsgrad
• aluminium
• plastemballasje
• marked

På prøve og muntlig-praktisk

Tallene 90, 70, 35, 15 og 2,4 prosent blandes ofte. Si alltid hva tallet gjelder: glass, emballasjemål, plastemballasje, elektronikk eller alle materialer.

Kildegrunnlag

geografi_kap9.html