Bosettingsmønstre: fra nomade til storby

Hva viser visualet?

I de tidligste samfunnene levde menneskene som jegere og sankere. De var nomader, og når de ikke kunne høste mer av naturen der de var, dro de videre. De levde av bær, røtter, spiselige planter, fisk og ville dyr, og vandret etter dyrene de levde av.

Da menneskene begynte med jordbruk for rundt 10 000 år siden, ble de bofaste og avhengige av naturforholdene der de slo seg ned. De trengte trygg tilgang på ferskvann, materialer til hus og klær, godt jordsmonn og et klima som gjorde det mulig å dyrke mat og holde husdyr. Jordbrukssamfunn vokste fram langs elvene — Nilen i Egypt, Eufrat og Tigris i dagens Irak.

Etter hvert begynte bøndene å bytte varer og handle. De trengte veier og havner, og det oppsto markeder, matlagre og møtesteder. Mange av de første byene vokste fram ved kysten eller langs elver. I dag ligger mange av verdens største byer — Tokyo, Shanghai, Mumbai, Kairo, London og Paris — ved elv eller hav.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Følg maten. Nomaden flyttet dit det var noe å høste. Ressursen bestemte bostedet, ikke omvendt.
2. Se bofastheten. Jordbruket bandt folk til jorda og krevde vann og godt jordsmonn.
3. Følg varene. Byene vokste der varer kunne fraktes: ved elv, havn og senere jernbane.

Nøkkelbegreper

• nomade
• jeger og sanker
• jordbruk
• handelsby
• storby
• bosettingsmønster

På prøve og muntlig-praktisk

Knytt alltid bosettingsmønsteret til geografien. I Norge bor de fleste langs kysten og rundt Oslofjorden.

Kildegrunnlag

geografi_kap8.html