Fornybar — men bare hvis vi forvalter den

Hva viser visualet?

Prinsippet om bærekraftig uttak har tre tilstander. Er uttaket mindre enn tilveksten, varer ressursen. Er uttaket lik tilveksten, er det ingen margin. Er uttaket større enn tilveksten, tærer vi på bestanden, og den kan kollapse fullstendig — selv om ressursen i teorien er fornybar.

Fisk er det tydeligste eksempelet. Mer enn en tredjedel av verdens fiskebestander er overutnyttet ifølge FAO 2022. Kvoter settes etter prinsippet om maksimalt bærekraftig uttak (MSY). Bestandskollaps har skjedd før: nordsjøsild på 1970-tallet og atlantisk torsk utenfor Canada på 1990-tallet.

Jord og skog følger samme logikk. Bare ca. 11 % av jordas landareal er egnet til dyrking, og i Norge bare ca. 3 %. Det tar 100–1000 år å danne 1 cm matjord, og globalt tapes ca. 24 milliarder tonn matjord i året til erosjon. Skog dekker ca. 30 % av jordas landareal, og Norge har ca. 12 millioner dekar produktiv skog; avskoging er et globalt problem, særlig i Amazonas og Sørøst-Asia.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Se tilveksten. Den brede pila er det naturen produserer i løpet av et år.
2. Sammenlign med uttaket. Blir uttaket bredere enn tilveksten, tærer vi på bestanden.
3. Legg på tallene. Over en tredjedel av verdens fiskebestander er allerede overutnyttet (FAO 2022).

Nøkkelbegreper

• bærekraftig uttak
• tilvekst
• MSY
• overfiske
• jordsmonn
• erosjon

På prøve og muntlig-praktisk

Uttrykket «betinget fornybar» brukes ikke i kilden. Bruk kildens egen formulering: fornybar bare hvis vi ikke tar ut mer enn naturen produserer.

Kildegrunnlag

geografi_kap6.html — avsnittet Fornybare ressurser, biologiske ressurser og jordsmonn