Stjernens liv: fra gass-sky til hvit dverg, nøytronstjerne eller sort hull

En gass-sky trekker seg sammen til fusjon starter, stjernen lever lenge i likevekt, og massen avgjør hvordan den dør.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15

Stjernens liv: fra gass-sky til hvit dverg, nøytronstjerne eller sort hull
En gass-sky trekker seg sammen til fusjon starter, stjernen lever lenge i likevekt, og massen avgjør hvordan den dør.

Slik leser du modellen

  1. Finn gass-skyen til venstre og pilen til fusjon starter.
  2. Følg den lange, rette strekningen som er hovedserielivet.
  3. Les av forgreningen etter masse: hvit dverg, nøytronstjerne, sort hull.

Forklaring

En stjerne fødes når en gass-sky trekker seg sammen under sin egen gravitasjon til fusjon starter i kjernen. Så følger et langt liv på hovedserien i likevekt mellom gravitasjon innover og strålingstrykk utover. Når hydrogenet i kjernen tar slutt, kollapser balansen, og stjernen går inn i sluttfasen.

Massen avgjør slutten. Stjerner med liten masse, som sola, svulmer opp til rød kjempe og ender som hvit dverg. Tunge stjerner eksploderer som supernova og etterlater en nøytronstjerne eller, for de aller tyngste, et sort hull. Alle stjerner ender altså ikke likt.

Til eksamen

Skriv «massen avgjør» eksplisitt når du beskriver en stjernes livssyklus; å tro at alle stjerner ender likt er en typisk feil.

Nøkkelbegreper

  • gass-sky
  • fusjon
  • hovedserie
  • hvit dverg
  • nøytronstjerne / sort hull

Les fagstoffet bak visualet

Astrofysikk — Fysikk 1 · Fysikk 1

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo