Denne analysen av Alexander Kiellands novelle 'En god samvittighet' utforsker forfatterens skarpe samfunnskritikk av overklassens hykleri og selvbedrag. Vi ser på fru Wardens mislykkede forsøk på veldedighet, tekstens vi
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Alexander L. Kielland er utvilsomt en av de fremste forfatterne fra den norske litterære realismen, en epoke kjennetegnet av skarp samfunnskritikk, psykologisk dybde og et søkelys på sosiale forhold. Novellen En god samvittighet, utgitt i 1880 som del av samlingen Nye Novelletter, står som et glimrende eksempel på Kiellands skarpe blikk for samfunnets urettferdigheter og de dyptliggende klasseskillene. I dette verket retter Kielland et bitende satirisk søkelys mot den hyklerske overklassen og dens manglende empati for de fattige, alt sett gjennom hovedkarakteren fru Warden. Med presis penn og underliggende ironi avslører Kielland hvordan den privilegerte del av samfunnet rettferdiggjør sin egen likegyldighet, og tegner et ubehagelig bilde av selvbedrag og moralsk fallitt.
Forfatteren og verket
Alexander Lange Kielland (1849–1906) er sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie kjent som en av de fire store i norsk litteratur. Hans forfatterskap er uløselig knyttet til 1880-årenes realisme, en periode da litteraturen ble et verktøy for å debattere samfunnsspørsmål og avdekke sosiale problemer. Kielland, selv oppvokst i et velstående borgermiljø i Stavanger, brukte sin bakgrunn til å kritisere nettopp dette samfunnsskiktets dobbeltmoral og privilegier. Han var kjent for sin elegante, men samtidig skarpe og bitende stil, preget av intellektuell skarphet og en dyp fornemmelse for det dramatiske. …