Naturalismens menneskesyn bygger på tanken om at mennesket formes av arv, miljø og sosiale forhold. I naturalistisk litteratur er friheten begrenset, og karakterene kjemper ofte mot krefter de ikke klarer å kontrollere.
Naturalismens menneskesyn bygger på tanken om at mennesket formes av arv, miljø og sosiale forhold. I naturalistisk litteratur er friheten begrenset, og karakterene kjemper ofte mot krefter de ikke klarer å kontrollere.
Naturalismen vokste fram i siste del av 1800-tallet og er nært knyttet til realismens ønske om å skildre virkeligheten sannferdig. Samtidig går naturalismen lenger enn realismen. Der realistiske forfattere ofte undersøker samfunn og moral, undersøker naturalistene hvorfor mennesker handler som de gjør, og hvilke biologiske og sosiale krefter som styrer livet deres.
I norskfaget er naturalismens menneskesyn viktig fordi det gir innsikt i hvordan litteratur kan uttrykke samtidens vitenskap, filosofi og samfunnssyn. Naturalistiske tekster handler ikke bare om enkeltmennesker, men om forholdet mellom individet og de kreftene som former det.
Hva er naturalismen?
Naturalismen er en litterær retning som utviklet seg i Europa mot slutten av 1800-tallet. Den bygger videre på realismen, men legger større vekt på vitenskapelige forklaringer og et mørkere syn på menneskets muligheter.
Naturalistiske forfattere ønsket å vise mennesket slik det faktisk var, uten forskjønning. Derfor skrev de om fattigdom, sykdom, alkoholisme, seksualitet, vold og sosial nød. Temaer som tidligere hadde vært skjult eller ansett som upassende, ble nå en del av litteraturen.
Forfattere som Émile Zola i Frankrike og Amalie Skram i Norge mente at mennesket måtte forstås gjennom arv og miljø. Arv handler om biologiske egenskaper og psykiske disposisjoner, mens miljø viser til oppvekst, samfunn, økonomi og omgivelser.
Naturalismen spør ikke først og fremst hva mennesket ønsker å være, men hvilke krefter som gjør mennesket til det det er.
Naturalismen henger derfor tett sammen med samtidens vitenskapelige tenkning. Charles Darwins evolusjonsteori og nye tanker om psykologi og biologi påvirket litteraturen sterkt. Mennesket ble sett som en del av naturen, ikke som et fritt og opphøyd individ.
Naturalismens menneskesyn
Kjernen i naturalismens menneskesyn er at mennesket ikke er helt fritt. Valg og handlinger formes av forhold individet ikke selv har valgt. Dette synet kalles ofte determinisme. Determinisme betyr at menneskelivet styres av årsaker og krefter som begrenser fri vilje.
I naturalistisk litteratur kan karakterene ønske seg et annet liv, men de klarer ofte ikke å bryte ut av miljøet eller arven som preger dem. Alkoholisme kan gå i arv gjennom generasjoner. Fattigdom kan låse mennesker fast i bestemte livsmønstre. Sosial skam og moral kan ødelegge muligheten til frihet.
Mennesket blir dermed framstilt som mer sårbart og maktesløst enn i romantikken. Der romantikken ofte fremhevet individets følelser, fantasi og frihet, viser naturalismen hvordan biologiske og sosiale forhold begrenser mennesket.
Dette menneskesynet gjør naturalistisk litteratur mørk og ofte tragisk. Karakterene kjemper mot forhold de ikke fullt ut forstår eller kan kontrollere. Likevel er ikke tekstene bare pessimistiske. De forsøker også å forklare hvorfor samfunnet skaper lidelse. …