Denne analysen av Jan Erik Volds dikt «Stor allegorisk» (1969) utforsker hvordan diktet, et sentralt verk innen senmodernismen, kombinerer eksperimentell form med skarp samfunnskritikk. Vi ser på temaer som fremmedgjørin
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Analyse av diktet «Stor allegorisk» av Jan Erik Vold
Jan Erik Vold er en av de mest sentrale og toneangivende skikkelsene i norsk senmodernistisk lyrikk, og diktet «Stor allegorisk», fra diktsamlingen Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1969), står som et paradigmatisk eksempel på hans eksperimentelle og samfunnsengasjerte stil. I dette verket kombinerer Vold en radikal, modernistisk form med dyptpløyende politisk og filosofisk innhold. Diktet fungerer som både en refleksiv meditasjon over og en skarp kommentar til menneskets situasjon i et moderne, byråkratisk og ofte fremmedgjort samfunn. Allerede i tittelen signaliseres det at diktet skal leses symbolsk – som en allegori, en utvidet metaforisk fortelling hvor de enkelte elementene representerer noe mer enn det som sies eksplisitt. Gjennom denne analysen vil vi utforske hvordan Vold, med sin karakteristiske språklige lekenhet og kritiske brodd, belyser fremmedgjøring, språkets makt og svakhet, samt den moderne tilværelsens kompleksitet, og derved utfordrer leseren til kritisk refleksjon.
💡 Kort om diktet«Stor allegorisk» av Jan Erik Vold, publisert i 1969, er et sentralt verk innen norsk senmodernisme. Diktet er kjent for sin frie versform, assosiative stil og dype samfunnskritikk. Det utforsker temaer som fremmedgjøring, språkets tomhet og makten i byråkratiske systemer, alt formidlet gjennom en allegorisk og ironisk tone. …