Denne artikkelen utforsker realismen i norsk litteratur gjennom en sammenlignende analyse av Henrik Ibsens drama «Et dukkehjem» og Alexander Kiellands roman «Garman og Worse». Den belyser hvordan begge forfatterne satte
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Realismen i norsk litteratur: Analyse av Et dukkehjem og Garman og Worse
Denne artikkelen utforsker realismen i norsk litteratur gjennom en sammenlignende analyse av Henrik Ibsens drama Et dukkehjem (1879) og Alexander Kiellands roman Garman og Worse (1880). Begge verkene, skrevet av sentrale skikkelser innenfor «de fire store», utgjør essensielle eksempler på hvordan litteraturen på 1870- og 1880-tallet aktivt «setter problemer under debatt», i tråd med Georg Brandes’ programerklæring. Vi vil undersøke hvordan Ibsen og Kielland, til tross for ulike sjangervalg, belyser samfunnets dobbeltmoral, kvinnens begrensede rolle, klasseskiller og ekteskapets institusjonelle begrensninger, og dermed bidrar til realismens kritiske agenda.
Forfatterne og verkene
Henrik Ibsen (1828–1906) regnes som en av verdenslitteraturens største dramatikere og en fremstående skikkelse i norsk realisme. Hans forfatterskap, som strekker seg fra romantiske historiske drama til sosiokritiske samtidsstykker, utfordret konvensjoner og satte fokus på individets kamp mot samfunnets normer. Et dukkehjem fra 1879 er et av hans mest kjente og debatterte dramaer, et skarpt innlegg i samtidsdebatten om ekteskapet og kvinnens stilling. Stykket forårsaket en voldsom debatt og blir ofte fremhevet som et banebrytende verk i kvinnesakens historie, med sin uvanlige og provoserende slutt der hovedpersonen Nora forlater mann og barn. …