«Askeladden som kappåt med trollet» er et ikonisk folkeeventyr som illustrerer intellektets seier over rå styrke. Denne analysen utforsker eventyrets struktur, arketypiske karakterer, språklige virkemidler og dypere tema
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Askeladden som kappåt med trollet – et sentralt norsk folkeeventyr
«Askeladden som kappåt med trollet» er et av de mest ikoniske og folkekjære eventyrene fra samlingen til P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. Dette skjemteeventyret er en levende fortelling om hvordan den tilsynelatende svake og underprisede helten, Askeladden, overvinner en overmektig motstander – trollet – ikke med rå muskelkraft, men med snarrådighet og list. Fortellingen er dypt forankret i norsk kultur og representerer typiske trekk ved folkediktningen. Vår analyse vil utforske eventyrets struktur, karakterer, språk og virkemidler, samt dets dypere tematikk og budskap om intellektets seier over den rå styrke.
Forfatterne og verket
«Askeladden som kappåt med trollet» er et norsk folkeeventyr samlet inn av Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) og Jørgen Moe (1813–1882) på midten av 1800-tallet. Disse to, en zoolog og en teolog, viet en betydelig del av sitt liv til å reise rundt i Norge og samle inn fortellinger fra den muntlige tradisjonen. Deres arbeid, samlet i «Norske Folkeeventyr», ble utgitt i flere omganger fra 1841 og fremover, og regnes som en hjørnestein i norsk litteratur. Verket var ikke bare en bevaring av en rik fortellertradisjon, men også en viktig del av nasjonsbyggingsprosessen i Norge etter løsrivelsen fra Danmark i 1814 og unionen med Sverige. Asbjørnsen og Moes bidrag bidro til å skape et felles referansepunkt for norsk identitet og språk.
Eventyrene deres, inkludert historier om Askeladden, Pannekaken, de tre bukkene Bruse og reven, er nå uløselig knyttet til norsk barndom og kulturarv. De lyktes i å gi fortellingene en litterær form som bevarte den muntlige sjarmen, samtidig som de justerte språket for å gjøre det tilgjengelig for et bredere publikum, og slik bidro til utviklingen av det norske skriftspråket. …