Denne artikkelen tilbyr en komplett analyse av Dorothe Engelbretsdatters salme «Når verden med sin glede sviker». Vi utforsker diktets barokke kjennetegn, dets tematiske dybde om lidelse og tro.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
Her får du en komplett analyse av «Når verden med sin glede sviker» av Dorothe Engelbretsdatter, som gir deg alt du trenger for å mestre diktet på eksamen i norsk.
Dorothe Engelbretsdatter (1634–1716) regnes som Norges første, profesjonelle kvinnelige forfatter med stor suksess, og en pioner innenfor den norskspråklige litteraturen. Hennes tekster er dypt forankret i barokkens stil og fromhetslitteratur, og hennes mest kjente verk er salmesamlingen Sjelens sang-offer, utgitt i 1678. Diktet «Når verden med sin glede sviker» er et sentralt eksempel på hennes religiøse diktning, hvor det lyriske jeget uttrykker dyp sorg, ydmykhet og uforbeholden tillit til Gud når livets prøvelser blir overveldende. I denne guiden vil vi gjennomføre en grundig analyse av diktet, med fokus på dets tematikk, språklige virkemidler, komposisjon, og ubestridelige plass i barokkens litteratur. Vår tese er at diktet, gjennom sin mesterlige bruk av barokke kontraster og et inderlig, personlig språk, ikke bare reflekterer Engelbretsdatters egne livserfaringer, men også gir et universelt uttrykk for menneskets søken etter trøst og håp i møte med lidelse.
Før vi går i dybden, er det nyttig å lese hele diktet:
Når verden med sin glede sviker,
når kors fra alle hjørner kiker,
når all min velferd ligger nede,
når jeg er trett av sorg og vrede,
når all min makt og råd er borte,
da banker jeg på nådens porte.Jeg er dog kun som bare støv,
og bever ofte som et løv,
jeg synder, snubler, faller, feiler
og vet ei hva min brøst kan skjule,
du kjenner meg langt bedre, Herre,
enn jeg meg selv dessverre.
Dorothe Engelbretsdatter er en monumental skikkelse i norsk litteraturhistorie. Født i Bergen i 1634, levde hun et liv preget av dype personlige tragedier, inkludert tapet av ektemannen, jordskred som tok eiendom, og syv av hennes ni barn. Disse traumatiske opplevelsene formet i stor grad hennes diktning, og ga den en autentisk og sårbar klang som resonnerte med leserne. Som datter av en rektor og senere gift med en kapellan, hadde hun tilgang til en utdanning og et intellektuelt miljø som var uvanlig for kvinner på hennes tid. Dette la grunnlaget for hennes litterære karriere.
Hennes hovedverk, Sjelens sang-offer (1678), var en banebrytende utgivelse som etablerte henne som en suksessfull og anerkjent forfatter. Samlingen, som inneholder «Når verden med sin glede sviker», består av salmer, bønner og fromme betraktninger. Verket solgte i store opplag og ble trykket i flere utgaver, noe som gjorde Engelbretsdatter økonomisk uavhengig og ga henne en unik posisjon som Norges første profesjonelle kvinnelige forfatter. Hennes status som dikter var udiskutabel; hun ble hyllet og feiret i sin samtid, og hennes reise til København i 1683, hvor hun møtte kongen og ble lovprist av tidens intellektuelle, understreker hennes betydning.
Engelbretsdatter skrev i en tid da religiøs diktning var dominerende, og hennes salmer ga uttrykk for den dype inderligheten og den personlige gudsrelasjonen som var typisk for luthersk pietisme. Hennes diktning er ikke bare et vitnesbyrd om hennes personlige tro og lidelser, men også en viktig kilde til forståelse av barokkens teologiske og eksistensielle spørsmål i en norsk kontekst. Å studere Engelbretsdatter er derfor essensielt for å forstå norsk litteraturhistorie og utviklingen av en nasjonal, litterær stemme.
Diktet «Når verden med sin glede sviker» er et prakteksemplar på barokkens litteratur (ca. 1600–1750), en periode preget av religiøse omveltninger, kriger, pest og en økende bevissthet om menneskets forgjengelighet. Etter reformasjonen var kristendommen, spesielt luthersk ortodoksi, dypt forankret i samfunnet. Dette gjenspeiles i litteraturen, som ofte hadde et didaktisk og moralsk-religiøst siktemål. Barokken oppsto som en reaksjon på renessansens harmoniske og menneskesentrerte idealer, og den fremhevet i stedet livets dramatiske spenninger.
Kjennetegn ved barokken som er tydelige i Engelbretsdatters diktning inkluderer: …