Denne artikkelen tilbyr en grundig analyse av Jon Fosses banebrytende drama Nokon kjem til å kome. Vi utforsker verkets minimalistiske form, eksistensielle tematikk, personskildringer og Fosses unike språkbruk. Analysen
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Analyse av Jon Fosse – Nokon kjem til å kome (1996)
Jon Fosse (f. 1959), tildelt Nobelprisen i litteratur i 2023, er utvilsomt en av Norges mest fremtredende forfattere og dramatikere i moderne tid. Hans unike, ofte minimalistiske stil har skapt et dramatisk univers preget av dyp psykologisk innsikt, stillhetens kraft, undertekstens kompleksitet og en gjennomgående eksistensiell uro. Med teaterstykket Nokon kjem til å kome fra 1996 fikk Fosse sitt dramatiske gjennombrudd, og verket regnes i dag som et sentralt bidrag innenfor den senmodernistiske litteraturen og postdramatiske teater. I motsetning til tradisjonell dramatikk, som ofte hviler på ytre handlingsutvikling, fokuserer Fosse på det indre landskapet, det uuttalte – det som utspiller seg i mellomrommene, i pausene og i de repeterende dialogene. Denne analysen vil utforske hvordan Fosse mesterlig anvender enkle replikker, en repeterende struktur og en minimalistisk form for å formidle en dyptpløyende psykologisk og eksistensiell tematikk, og hvordan verket etablerer seg som en milepæl i norsk og internasjonal dramatikk.
💡 Kort om Nokon kjem til å komeEn mann og en kvinne flytter til et avsidesliggende hus ved sjøen, drevet av et ønske om isolasjon og et liv i tosomhet. Denne lengselen kontrasteres imidlertid av en vedvarende frykt for at "nokon kjem til å kome". Frykten materialiserer seg i form av en eldre mann som ankommer, og dette møtet setter forholdet deres på prøve, blottlegger sjalusi, usikkerhet og dyp eksistensiell uro. …