Denne analysen av Jan Erik Volds «Trikkeskinnediktet» utforsker nyenkelhetens prinsipper, språk og virkemidler. Diktet fra 1965 bruker trikkeskinner som et symbol på byliv, eksistensielle spor og søken etter mening i hve
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Jan Erik Vold (f. 1939) er en sentral skikkelse i norsk litteratur og regnes som en av hovedrepresentantene for nyenkelheten – en litterær retning som oppstod i Norge på 1960-tallet. Denne retningen representerte en bevisst reaksjon på høymodernismens ofte komplekse og intellektuelle uttrykksformer, og søkte en fornyet tilnærming til det poetiske språket. Volds dikt Trikkeskinnediktet, hentet fra den innflytelsesrike diktsamlingen mellom speil og speil fra 1965, er et fremragende eksempel på nyenkelhetens prinsipper. Diktet tar utgangspunkt i noe så hverdagslig og konkret som trikkeskinner og spinner ut en dyp poetisk refleksjon rundt temaer som byliv, bevegelse, tilhørighet og den menneskelige eksistens. I denne analysen skal vi utforske hvordan Vold benytter det enkle og dagligdagse for å formidle større innsikt om menneskets plass i det urbane landskapet, og hvordan diktet på mesterlig vis manifesterer nyenkelhetens kjennetegn i både språk, form og tematikk. Vi vil se at Trikkeskinnediktet ikke bare er en skildring av et fysisk fenomen, men en metaforisk reise inn i den moderne tilværelsens kjerne, og et klart uttrykk for den poetiske revolusjonen Vold representerte. …