Denne artikkelen analyserer Jan Erik Volds diktsamling «Mor Godhjertas glade versjon. Ja.» (1968), som definerte «nyenkelheten» i norsk lyrikk. Den utforsker Volds nyskapende bruk av språk, satire og samfunnskritikk gjen
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Analyse av Jan Erik Vold – Mor Godhjertas glade versjon. Ja. (1968)
Jan Erik Vold (f. 1939) er en sentral skikkelse i norsk litteratur, anerkjent som en av de mest toneangivende fornyerne innen lyrikken fra midten av 1960-tallet og fremover. Med utgivelsen av diktsamlingen Mor Godhjertas glade versjon. Ja. i 1968, markerte Vold et radikalt brudd med etablerte poetiske normer og etablerte seg som en frontfigur for den litterære strømningen kjent som «nyenkelheten». Denne bevegelsen hadde som mål å demokratisere poesien, gjøre den mer tilgjengelig, urban, muntlig og samfunnsbevisst for et bredere publikum, og søkte å bryte ned barrierene mellom kunst og hverdagsliv. Volds samling er et manifest for disse ideene, og gjennom en utforskning av dets form, innhold og historiske kontekst vil vi vise hvordan Vold revitaliserte norsk lyrikk ved å smelte sammen det lekne med det dypt samfunnskritiske, og dermed åpnet poesien for nye stemmer og perspektiver.
I denne analysen vil vi særlig fokusere på to sentrale dikt fra samlingen, «kykkeliky» og «Loffen», som på hver sin måte illustrerer Volds kunstneriske prosjekt. «Kykkeliky» viser hans lekne, satiriske omgang med språket og massemediene, mens «Loffen» gir et skarpt innblikk i samfunnets utkant og stiller spørsmål ved etablerte verdier. Gjennom å undersøke disse og andre elementer i samlingen, vil vi belyse Volds bidrag til modernismen, hans språkføring og de tematikkene han utforsker, samt samlingens vedvarende relevans. …