Denne artikkelen tar for seg språklige normer i norsk, fra rettskriving og grammatikk til stilnivåer og den sosiale betydningen av språk. Den utforsker Språkrådets rolle, språkpolitikk og det komplekse spørsmålet om «rik
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Språk følger ikke bare individuelle valg, men også regler og normer som er utviklet over tid. Disse normene gjør det mulig for mennesker å forstå hverandre og skaper felles rammer for kommunikasjon. Samtidig kan språklige regler og forestillinger om korrekt språk skape debatt, særlig når det gjelder forholdet mellom bokmål, nynorsk og dialekt, samt skillet mellom formelt og uformelt språk. I norskfaget er normer, regler og språklig korrekthet et sentralt tema, fordi det handler om både språklig orden og språklig mangfold.
Denne fagartikkelen tar for seg språklige normer i norsk, med vekt på målformer, stilnivå, Språkrådets rolle, språknormering og det grunnleggende spørsmålet om det finnes «riktig» og «galt» språk. Målet er å gi et nyansert bilde av hvordan språk både styres og utvikles, og hvorfor dette spenningsforholdet er så produktivt å undersøke for å forstå språket vårt som et levende og dynamisk fenomen.
Hva er en språklig norm?
En norm er en felles forventning om hvordan noe skal gjøres. Språklige normer er de uskrevne og skrevne reglene som styrer hvordan vi staver, bøyer, setter sammen og uttaler ord. Disse normene fungerer som et lim i samfunnet; de reduserer flertydighet, forenkler kommunikasjon, og skaper et felles referansepunkt for språkbrukere. Uten slike felles forventninger ville det vært vanskelig, om ikke umulig, å oppnå presis forståelse på tvers av individuelle uttrykk. De bygger bro mellom individ og fellesskap, og gjør at vi kan samhandle effektivt. …