Begrepsordbok – Sosiologi

Begrepsordbok – Sosiologi

Alle sentrale begreper i sosiologi, forklart enkelt og med egne ord. Alfabetisk sortert for raskt oppslag før prøve, muntlig og eksamen.

• Aktør – Det handlende mennesket som gjør valg innenfor samfunnets rammer.
• Anomi – Normløshet som oppstår når gamle normer mister grepet (Durkheim, Merton).
• Arbeidsdeling – Oppdelingen av arbeid i spesialiserte oppgaver.
• Assimilering – At en gruppe gir opp egen kultur og smelter inn i majoriteten.
• Autoritet – Makt som oppleves som legitim; Weber skiller tradisjonell, karismatisk og legal-rasjonell.
• Byråkrati – Webers begrep for en effektiv, regelstyrt og upersonlig organisasjonsform.
• Det generaliserte andre – Meads begrep for samfunnets samlede forventninger som vi tar inn over oss.
• Etnosentrisme – Å vurdere andre kulturer ut fra sin egen kultur som målestokk.
• Fremmedgjøring – Marx' begrep for at arbeideren mister kontroll og mening i arbeidet.
• Funksjonalisme – Perspektiv som ser samfunnet som et system der delene fyller funksjoner for helheten.
• Generalisering – Å trekke konklusjoner fra et utvalg til en større gruppe.
• Globalisering – Prosesser der økonomi, kultur og politikk knyttes tettere sammen på tvers av grenser.
• Habitus – Bourdieus begrep for innlærte vaner, smak og væremåte som sitter «i kroppen».
• Individualisering – At den enkelte i økende grad selv må forme eget liv og identitet.
• Inkludering – Tiltak og holdninger som gjør at flere blir en del av fellesskapet.
• Inntrykksstyring – Goffmans idé om at vi iscenesetter oss selv ulikt i ulike situasjoner (front- og backstage).
• Institusjon – Et fast mønster av regler og roller som løser viktige oppgaver, som familie, skole og rettsvesen.
• Integrering – At nye grupper deltar i samfunnet samtidig som de kan beholde egen identitet.
• Internalisering – At normer og verdier blir en så naturlig del av oss at vi følger dem uten å tenke.
• Kildekritikk – Å vurdere om en kilde er pålitelig, relevant og troverdig.
• Kjønnsroller – Forventningene et samfunn knytter til det å være kvinne eller mann.
• Klasse – Sosial posisjon bestemt av økonomi og ressurser (Marx: eierskap; Weber: marked, status, makt).
• Konfliktteori – Perspektiv som ser samfunnet som preget av interessemotsetninger og kamp om ressurser.
• Kulturell kapital – Bourdieus begrep for dannelse, språk, smak og kunnskap som fungerer som en ressurs.
• Kulturrelativisme – Å forstå en kultur ut fra dens egne premisser.
• Kvalitativ metode – Forskningsmetode som gir dybde gjennom intervju og observasjon.
• Kvantitativ metode – Forskningsmetode som gir bredde gjennom tall og spørreundersøkelser.
• Lagdeling – Inndelingen av samfunnet i ulike sjikt med ulik tilgang til goder.
• Legitimitet – At makt og regler oppfattes som rettmessige og blir akseptert.
• Likestilling – At alle har like rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av kjønn.
• Makronivå – Studiet av store strukturer som klasser, institusjoner og samfunn.
• Makt – Evnen til å få gjennom sin vilje, også mot motstand.
• Marginalisering – At mennesker eller grupper skyves mot kanten av samfunnet.
• Mikronivå – Studiet av samhandling mellom enkeltmennesker og i små grupper.
• Modernitet – Det moderne samfunnet preget av industri, individualisme, vitenskap og raske endringer.
• Motkultur – En gruppe som bevisst stiller seg i opposisjon til de dominerende verdiene.
• Norm – En uskreven eller skreven regel for hva som er passende atferd i en situasjon.
• Primærsosialisering – Den grunnleggende læringen i familien de første leveårene.
• Reliabilitet – Hvor pålitelig og nøyaktig en måling er.
• Rolle – Summen av forventningene som er knyttet til en bestemt posisjon i samfunnet.
• Rollekonflikt – Spenning som oppstår når forventningene til ulike roller kolliderer.
• Sanksjon – En reaksjon på atferd; positiv (belønning) eller negativ (straff).
• Segregering – At grupper lever atskilt fra hverandre, fysisk eller sosialt.
• Sekularisering – At religion får mindre betydning for samfunn og enkeltmenneske.
• Sekundærsosialisering – Læring i skole, vennegjeng, arbeid og samfunn etter familien.
• Solidaritet – Samholdet som binder et samfunn sammen; mekanisk (likhet) og organisk (avhengighet) hos Durkheim.
• Sosial arv – At posisjon, utdanning og levekår går i arv fra foreldre til barn.
• Sosial gruppe – Et fellesskap av mennesker som samhandler og opplever tilhørighet.
• Sosial kapital – Verdien av nettverk, relasjoner og tillit en person har tilgang til.
• Sosial kontroll – Alt som får oss til å følge normene – fra blikk og ros til lover og straff.
• Sosial mobilitet – Bevegelse mellom sosiale posisjoner; vertikal (opp/ned) og horisontal (samme nivå).
• Sosial struktur – De varige mønstrene av posisjoner og relasjoner som ordner et samfunn.
• Sosial ulikhet – Ujevn fordeling av goder som inntekt, makt, status og utdanning.
• Sosialisering – Den livslange prosessen der vi lærer normer, verdier og roller og blir samfunnsmedlemmer.
• Sosialt avvik – Handling eller egenskap som bryter med normene og møtes med en reaksjon; alltid relativt.
• Sosiologi – Vitenskapen om samfunnet og samspillet mellom mennesker, grupper og strukturer.
• Sosiologisk fantasi – Evnen til å se sammenhengen mellom personlige forhold og større samfunnsstrukturer (C. Wright Mills).
• Speiljeget – Cooleys idé om at vi danner selvbilde ut fra hvordan vi tror andre ser oss.
• Status – En posisjon en person har i samfunnet, som elev, forelder eller leder.
• Stempling – Beckers teori om at avvik blir til gjennom omgivelsenes reaksjon og merkelapp.
• Subkultur – En gruppe med egne verdier og uttrykk innenfor den større kulturen.
• Symbolsk interaksjonisme – Perspektiv som ser samfunnet som skapt gjennom samhandling og felles symboler (språk).
• Utenforskap – Å stå utenfor viktige fellesskap som arbeid, skole eller sosiale nettverk.
• Validitet – Hvor godt en undersøkelse måler det den faktisk skal måle.
• Velferdsstat – Statens system for å dempe ulikhet gjennom skatt, trygd og fellesgoder.
• Verdi – En grunnleggende oppfatning av hva som er viktig og verdt å strebe etter.
• Økonomisk kapital – Inntekt, formue og materielle ressurser.