Globalisering binder verden tettere sammen og skaper nye kulturelle møter. Appadurai beskrev globale strommer av mennesker, ideer og medier. Glokalisering viser hvordan det globale tilpasses lokalt. Antropologien studerer i dag også eget samfunn, migrasjon, medier og bærekraft.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-28
Globalisering og antropologi i dag
Sosialantropologi – komplett og dyptgaaende laeremateriale | ifingo · 30 min lesing
📌 Kompetansemaal (LK20)Dekker kulturell endring og mangfold, medier og teknologi og baerekraftige samfunn.
For hundre aar siden reiste antropologer til fjerne oyer. I dag kan feltarbeidet like gjerne foregaa i en norsk drabantby, paa en arbeidsplass eller i et digitalt fellesskap. Verden har endret seg, og faget med den.
Hva er globalisering?
Globalisering er prosesser der mennesker, varer, ideer og medier beveger seg paa tvers av grenser og knytter steder tettere sammen. Arjun Appadurai beskrev globalisering som strommer – av mennesker, medier, teknologi, kapital og ideer – som ikke alltid følger de samme mønstrene.
Glokalisering
Globalisering betyr ikke at alt blir likt. Glokalisering viser hvordan det globale tilpasses lokalt og far ny form og mening. En global kjede tilpasser menyen til lokal smak; en internasjonal trend tolkes paa nytt i en norsk kontekst. Det globale og lokale veves sammen.
Medier, migrasjon og teknologi
Digitale medier og migrasjon skaper nye, grensekryssende fellesskap. Mennesker kan leve transnasjonalt, med tilhorighet flere steder samtidig. Teknologien endrer hvordan vi kommuniserer og hvem vi foler oss knyttet til.
Antropologi i dag og baerekraft
Antropologien studerer i dag ogsaa eget samfunn – byer, arbeidsplasser og digitale fellesskap. Faget bidrar med kulturforstaaelse og interkulturell kompetanse i moter mellom mennesker. Globalisering reiser ogsaa sporsmaal om baerekraft: hvordan global handel og forbruk paavirker miljo og fordeling, og hvordan vi kan skape mer baerekraftige samfunn. …