Begrepsordbok – Sosialantropologi Alle sentrale begreper i sosialantropologi, forklart enkelt og med egne ord. Alfabetisk sortert for raskt oppslag før prøve, muntlig og eksamen. Akefalt samfunn – Samfunn uten sentralisert ledelse eller statsmakt («uten hode»). Akkulturasjon – Endring som skjer når en gruppe tar opp…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-11
Begrepsordbok – Sosialantropologi
Alle sentrale begreper i sosialantropologi, forklart enkelt og med egne ord. Alfabetisk sortert for raskt oppslag før prøve, muntlig og eksamen.
- Akefalt samfunn – Samfunn uten sentralisert ledelse eller statsmakt («uten hode»).
- Akkulturasjon – Endring som skjer når en gruppe tar opp trekk fra en annen kultur.
- Animisme – Troen på at naturen, dyr og ting er besjelet av ånder.
- Avstamning – Slektslinjen som binder en person til forfedre og en større slektsgruppe.
- Brudepris – Gaver eller verdier som brudgommens slekt gir til brudens slekt.
- Communitas – Det sterke, likeverdige fellesskapet som kan oppstå i liminalfasen (Turner).
- Deltakende observasjon – Å delta i hverdagen og observere samtidig (Malinowski).
- Deskent – Hvordan slekt regnes: patrilineær (fars linje) eller matrilineær (mors linje).
- Diaspora – Et folk som er spredt fra sitt opprinnelige hjemland, men beholder felles identitet.
- Eksogami – Skikk om å gifte seg utenfor egen gruppe.
- Emisk – Aktørenes egen forståelse av sin kultur, sett innenfra.
- Endogami – Skikk om å gifte seg innenfor egen gruppe.
- Enkulturasjon – Prosessen der et menneske lærer og vokser inn i sin egen kultur.
- Etisk – Forskerens analytiske beskrivelse av kulturen, sett utenfra.
- Etnisitet – Opplevd felles tilhørighet basert på kultur, opphav og historie.
- Etniske grenser – Barths poeng om at etnisitet handler om grensene mellom grupper, ikke kulturinnholdet alene.
- Etnosentrisme – Å vurdere andre kulturer ut fra sin egen som målestokk.
- Feltarbeid – Langvarig opphold blant menneskene som studeres; antropologiens hovedmetode.
- Fornorsking – Den norske politikken som presset samer og kvener til å gi opp språk og kultur.
- Gaven – Mauss' begrep: gaveutveksling skaper sosiale bånd gjennom å gi, motta og gjengjelde.
- Glokalisering – At det globale tilpasses lokalt og får ny form og mening.
- Holisme – Tanken om at alle deler av et samfunn henger sammen og må forstås som en helhet.
- Høvdingdømme – Samfunn med en arvelig leder som samler og fordeler ressurser.
- Informant – Person fra samfunnet som forskeren lærer av under feltarbeid.
- Kjernefamilie – Familie bestående av foreldre og deres barn.
- Komparasjon – Å sammenligne kulturer for å se hva som er særegent og hva som er felles menneskelig.
- Kreolisering – At kulturuttrykk blandes og skaper nye former i møtet mellom kulturer.
- Kula – Bytteringen i Stillehavet der verdifulle skjell sirkulerer og binder samfunn sammen (Malinowski).
- Kultur – De felles ideene, verdiene og handlingsmønstrene mennesker lærer og deler.
- Kulturell oversettelse – Å gjøre en fremmed kulturs mening forståelig for utenforstående.
- Kulturmøte – Møtet mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn.
- Kulturrelativisme – Å forstå en kultur på dens egne premisser (Boas).
- Liminalitet – Mellomfasen i et overgangsritual der man verken er i den gamle eller nye statusen (Turner).
- Magi – Handlinger ment å påvirke verden gjennom overnaturlige krefter.
- Marked – System der varer og tjenester byttes gjennom kjøp og salg til en pris.
- Medgift – Verdier som følger bruden inn i ekteskapet.
- Monogami – Ekteskap mellom to personer.
- Nasjonalisme – Tanken om at folk med felles kultur bør utgjøre en nasjon eller stat.
- Overgangsritual – Ritual som markerer en livsovergang i tre faser (van Gennep).
- Polygami – Ekteskap der en person har flere ektefeller (polygyni: flere koner; polyandri: flere menn).
- Potlatch – Storslått gaveutdeling der status vises gjennom å gi bort eller ødelegge verdier.
- Redistribusjon – Når goder samles inn sentralt og fordeles ut igjen, f.eks. av en høvding eller stat.
- Resiprositet – Gjensidig utveksling; generalisert, balansert eller negativ (Sahlins).
- Ritual – Handling med symbolsk mening som ofte gjentas etter faste mønstre.
- Segmentært samfunn – Samfunn ordnet i likeverdige slektsgrupper som forenes ved konflikt (Evans-Pritchard om Nuer).
- Situasjonell identitet – At hvilken identitet som er viktig varierer med situasjonen.
- Sjamanisme – Religiøs praksis der en sjaman formidler mellom menneskene og åndeverdenen.
- Slektskap – Måten samfunn ordner tilhørighet, rettigheter og plikter mellom mennesker.
- Sosialantropologi – Studiet av kulturelt og sosialt liv i alle slags samfunn, ofte gjennom feltarbeid.
- Stat – Sentralisert samfunn med fast styringsapparat og monopol på legitim maktbruk (Service).
- Totemisme – Forestilling om et hellig slektskap mellom en gruppe og et dyr, en plante eller et symbol.
- Transnasjonalisme – Bånd og bevegelser som krysser landegrenser, f.eks. blant migranter.
- Tykk beskrivelse – Geertz' metode for å tolke en handling sammen med dens mening og kontekst.
- Urfolk – Folk med historisk tilknytning til et område, eget språk og kultur, som samene.
- Utvidet familie – Husholdning som omfatter flere generasjoner eller slektsledd.
- Verdenssyn – En kulturs samlede oppfatning av virkeligheten, mennesket og det hellige.
- Ætt og klan – Større slektsgrupper som regner felles opphav.