Sammenligning av det tornede tre og til min gyllenlakk – ferdig modellbesvarelse for norskfaget på ifingo.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Innledning
Romantikken, som preget norsk litteratur på 1800-tallet, var en kunstnerisk og filosofisk strømning som la vekt på sterke følelser, naturens storhet, individets unike sjel og en dypere åndelighet. Denne perioden ga opphav til mange av Norges mest ikoniske dikt, og to fremtredende eksempler er Henrik Wergelands «Til min Gyldenlakk» (1845) og Johan Sebastian Welhavens «Det tornede tre» (1844). Selv om begge verkene er tydelige representanter for romantisk lyrikk, utforsker de forskjellige fasetter av den menneskelige eksistens: Wergeland reflekterer over en fredfull aksept av døden og livets syklus, mens Welhaven bruker et bilde av et skadet tre for å belyse menneskets evne til å overvinne utfordringer og finne styrke i motgang. Denne artikkelen vil sammenligne disse to betydningsfulle diktene med et spesielt fokus på deres motiv og tema, form og struktur, stemme og synsvinkel, personskildringer og miljø, språklige virkemidler, samt deres historiske kontekst.
Motiv og tema
Motivet i Wergelands «Til min Gyldenlakk» er en dyp og personlig samtale mellom et døende menneske og en gyllenlakkblomst plassert i vinduskarmen. Jeget reflekterer over livets flyktighet, sin egen forestående død, og forestillingen om sjelens reise etter at kroppen har gitt tapt. Denne intime settingen forsterker diktets meditative og avskjedspregede tone.
I Welhavens «Det tornede tre» er motivet et fysisk skadet tre som har vokst opp under vanskelige forhold. Til tross for tornene som symboliserer smerten og kampene treet har gjennomgått, bærer det også vakre blomster. Treet fremstår her som et potent symbol på livets iboende vanskeligheter, men også på den bemerkelsesverdige styrken og motstandskraften som kan vokse frem av lidelse. …