Denne sammenlignende analysen utforsker Henrik Ibsens «Gjengangere» og Arne Garborgs «Mannfolk» innenfor realismens og naturalismens rammer. Vi ser på hvordan verkene kritiserer samfunnets hykleri, belyser kvinners skjeb
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Sammenlignende analyse av Henrik Ibsens «Gjengangere» og Arne Garborgs «Mannfolk»
Litteraturen på 1800-tallet gjennomgikk store forandringer, spesielt med fremveksten av realismen og naturalismen som en reaksjon på romantikkens idealisering av naturen og det indre følelseslivet. Disse nye litterære retningene ønsket å vise virkeligheten slik den faktisk var, uten forskjellsbehandling eller forherligelse. Forfatterne rettet blikket mot samfunnet og menneskets livsvilkår, og skildret ofte urettferdighet, dobbeltmoral og sosial nød på en direkte og usminket måte. Henrik Ibsens drama «Gjengangere» (1881) og Arne Garborgs roman «Mannfolk» (1886) er to sentrale verk fra denne epoken, og begge demonstrerer tydelige trekk fra den realistiske og naturalistiske tradisjonen. Selv om de benytter ulike uttrykksformer – drama og roman – deler de en skarp, kritisk holdning til samtidens normer og et menneskesyn preget av en dyp forståelse av arv og miljøs innvirkning. Denne analysen vil utforske hvordan Ibsen og Garborg anvender sine respektive sjangre for å kritisere samfunnet, med særlig vekt på kvinners situasjon, determinisme og hykleri, og vise hvordan verkene utfyller hverandre i sin skildring av menneskets begrensede frihet og samfunnets strukturelle urettferdighet. …