Iran–USA-konflikten — muntlig presentasjon

Muntlig presentasjon · Samfunnskunnskap VGS · Kap 7

Iran–USA-konflikten

Fra atomavtalen til regional eskalering — komplett presentasjon med kilder, klar til muntlig eksamen.

📥 Last ned presentasjonen

14 slides i ifingo-lilla. Tilpass navn, klasse og dato før du fremfører.

📥 PPTX (klassisk)✨ PPTX (premium-design)PDF

RASKE FAKTA

Atomavtalen (JCPOA)
Inngått 2015, brutt av USA 2018 Nøkkelaktører
USA, Iran, Israel, Saudi-Arabia, FN Status 2025
Iran anriker uran til 60 %; ingen ny avtale Direkte hendelser
Soleimani-drapet 2020, direkte angrep 2024

Problemstilling

«Hva er årsakene til konflikten mellom Iran og USA, og hvilke konsekvenser har den hatt for det internasjonale samfunnet?»

Avgrensning: Hovedfokus fra atomavtalen (JCPOA) i 2015 og frem til i dag, med korte historiske blikk tilbake til 1953-kuppet og revolusjonen i 1979.

Kort om konflikten

Konflikten mellom Iran og USA er en av de mest komplekse og langvarige internasjonale konfliktene i vår tid. Et sentralt vendepunkt kom i 2018 da USA, under president Donald Trump, trakk seg ut av atomavtalen JCPOA — en avtale som skulle hindre at Iran utviklet atomvåpen.

Avtalen ble inngått i 2015 mellom Iran og «P5+1» (USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina og Tyskland), godkjent av FNs sikkerhetsråd gjennom resolusjon 2231. Iran fikk lettelser i internasjonale sanksjoner mot å begrense sitt atomprogram, under kontroll av FNs atomenergibyrå IAEA.

Da USA gjeninnførte sanksjoner i 2018, svarte Iran gradvis med å trappe opp anrikningen av uran. Spenningen tilspisset seg ytterligere etter drapet på den iranske generalen Qasem Soleimani i januar 2020.

Aktører i konflikten

USA
Vestlig stormakt. Anser Iran som trussel mot regional og global sikkerhet. Bruker sanksjoner og diplomatisk press. Iran
Islamsk republikk siden 1979. Sentralt land i Midtøsten med stort regionalt nettverk (Hizbollah, Houthi). Israel
Sentral motstander av Irans atomprogram. Har gjennomført attentat og cyberangrep mot iranske mål. Saudi-Arabia
Regional rival. Sunni-muslimsk monarki med tette bånd til USA. Konkurrerer med Iran om innflytelse. FN / IAEA
Sikkerhetsrådet vedtok avtalen i 2015. IAEA inspiserer. ICJ har påpekt at sanksjoner rammer sivile. EU
Forsøker å holde liv i atomavtalen. Står splittet mellom USAs linje og egen handelsinteresse.

Årsaker

BAKENFORLIGGENDE

Langsiktige årsaker

• 1953: USA og Storbritannia støttet et statskupp mot statsminister Mossadeq. La grunnlaget for langvarig mistillit.
• 1979: Islamske revolusjon styrtet sjahen (USAs allierte). Gisselkrisen 1979–1981 brøt forholdet.
• Iran-Irak-krigen (1980–88): USA støttet Saddam Husseins Irak. Forsterket Irans isolasjon.
• Konkurranse om regional innflytelse mellom shia-Iran og sunni-Saudi-Arabia.

UTLØSENDE

Direkte årsaker

• 2018: Trump trekker USA ut av JCPOA og gjeninnfører sanksjoner.
• 2019: Angrep mot oljetankere i Persiabukta og saudisk oljeanlegg.
• Januar 2020: USA dreper Soleimani i drone-angrep. Iran svarer med rakettangrep.
• 2022–2024: Iran anriker uran, leverer droner til Russland, deltar indirekte i Gaza, Libanon, Jemen.

Internasjonalt samarbeid og FNs rolle

FNs sikkerhetsråd godkjente atomavtalen gjennom resolusjon 2231 i 2015. Da USA trakk seg ut i 2018, mente resten av sikkerhetsrådet at avtalen fortsatt var bindende folkerett.

IAEA (FNs atomenergibyrå) inspiserte Iran og rapporterte at landet overholdt avtalen frem til USA brøt den. Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har bedt USA lempe på sanksjoner som rammer sivile (mat og medisin).

Sikkerhetsrådet har vært handlingslammet fordi USA har vetorett. Det viser et grunnleggende dilemma i folkeretten: avtaler er bare så sterke som stormaktenes vilje til å følge dem.

⚠️ Sensor liker dette

Vetoretten gjør FN avhengig av at stormaktene vil samarbeide. Bruk Iran–USA som eksempel på når dette systemet svikter — det skiller en 5-er fra en 6-er.

Konsekvenser

1 Regional ustabilitet og militær eskalering
Iran har styrket sitt nettverk av allierte (Hizbollah, Houthi, militser i Irak), noe som fører til proxy-konflikter på flere fronter. 2 Økonomisk krise i Iran
Olje­eksporten halvert, valutaen rasert, høy inflasjon. Sivilbefolkningen rammes hardest — særlig på mat, medisin og energi. 3 Svekket tillit til internasjonale avtaler
Når USA ensidig kan bryte en avtale godkjent av FNs sikkerhetsråd, svekker det troverdigheten til folkeretten. Andre stater (særlig Nord-Korea) ser dette som bevis. 4 Atom-faren har økt
Iran anriker uran til 60 % (avtalen tillot 3,67 %). Eksperter mener Iran nå er teknisk nær å kunne bygge atomvåpen.

Konklusjon

Iran–USA-konflikten viser hvor sårbare internasjonale avtaler er når én part har politisk vilje til å bryte dem, og hvor begrenset FN er av stormaktenes vetorett. Den viser også at sanksjoner sjelden rammer dem de er ment for — det er det vanlige folk som lider mest. For Norge er konflikten viktig fordi den påvirker oljepriser, sikkerhet i Persiabukta og forholdet mellom Vesten og resten av verden.

Kilder

• FN-sambandet (2025). Iran.fn.no/Konflikter/iran
• Store norske leksikon (2025). Atomavtalen med Iran.snl.no/Atomavtalen_med_Iran
• Store norske leksikon (2025). Irans samtidshistorie.snl.no/Irans_samtidshistorie
• NRK (2025). Bakgrunn: Atomavtalen med Iran.
• IAEA (2015–2025). Verification and monitoring in Iran.iaea.org
• FN-resolusjon 2231 (2015). Endorsement of the Joint Comprehensive Plan of Action.
• BBC News (2025). Iran nuclear deal: Key details.
• Al Jazeera (2024). Iran-US relations: A timeline.

Flere ferdige presentasjoner

🎤 Alle konflikt-presentasjoner📍 Krigen i Gaza📘 Kap 7 — Globale utfordringer

Relaterte fag

• Historie VGS — kald krig, dekolonisering, det moderne Midtøsten.
• Geografi VGS — ressurser, olje og geopolitikk.
• Religion og etikk — shia vs. sunni og islams rolle i politikken.