Denne retoriske analysen utforsker Gro Harlem Brundtlands nyttårstale fra 1987, fokusert på «Det er typisk norsk å være god». Artikkelen analyserer Brundtlands bruk av etos, patos, logos, kairos og aptum, og viser hvorda
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Gro Harlem Brundtlands nyttårstale fra 1987 er en udiskutabel klassiker i norsk politisk historie, udødeliggjort av det ikoniske utsagnet «Det er typisk norsk å være god». Dette kraftfulle budskapet utfordret tradisjonelle forestillinger om nasjonal stolthet, og flyttet fokuset fra militær styrke eller økonomisk makt til verdier som solidaritet, likestilling og rettferdighet. Talen reflekterer både internasjonale strømninger og nasjonale verdidebatter som fortsatt er relevante i dag. I denne retoriske analysen utforsker vi hvordan Brundtland mesterlig benytter seg av klassiske retoriske appellformer som etos, patos og logos, samt kairos og aptum, for å ikke bare forsterke sin egen autoritet, men også for å etablere en ny nasjonal identitet og formidle dyptgripende politiske verdier under en av årets mest høytidelige anledninger.
Vår tese er at Brundtlands nyttårstale fra 1987 er et mesterlig eksempel på politisk retorikk, der hun gjennom presis anvendelse av retoriske virkemidler og en dyp forståelse av den retoriske situasjonen, lykkes i å omdefinere norsk identitet fra et ytre basert på materiell suksess til et indre basert på humanistiske verdier, og dermed mobilisere nasjonen mot felles fremtidsutfordringer. …