Denne artikkelen tilbyr en omfattende retorisk analyse av Nasjonal Samlings propagandaplakater fra andre verdenskrig. Den utforsker hvordan plakatene brukte visuelle og språklige virkemidler for å appellere til følelser,
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Propagandaplakater representerer et potent og ofte manipulerende retorisk virkemiddel, hvis effektivitet historisk sett har kulminert i tider med krig, krise og betydelig samfunnsmessig omveltning. Under andre verdenskrig ble denne formen for massekommunikasjon intensivt utnyttet av den norske fascistorganisasjonen Nasjonal Samling (NS), som et instrument for å konsolidere sin maktbase og legitimere sitt samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. Disse plakatene, eksemplifisert ved de tallrike bevarte artefaktene fra perioden, var ikke tilfeldige kunstverk, men snarere nøye konstruerte verktøy designet for å penetrere folkemeningen. Deres primære funksjon var å formidle en spesifikk ideologi og å kultivere uforbeholden lojalitet til partiet og dets fører, Vidkun Quisling, ved å appellere dypt til publikums emosjoner og underbevisste forestillinger, fremfor å engasjere seg i rasjonell og saklig argumentasjon.
Retorisk analyse: Fellesskap og fiendebilder i Nasjonal Samlings propagandaplakater
Denne artikkelen vil dykke ned i de retoriske strategiene som preget Nasjonal Samlings propagandaplakater. Vi vil utforske hvordan NS, gjennom visuelle og verbale virkemidler, søkte å forme et bilde av seg selv som nasjonens redningsmann, samtidig som de demoniserte opposisjonen. Analysen vil fokusere på appellformene patos, etos og logos, samt begrepet aptum, for å avdekke hvordan plakatene ble tilpasset sin kontekst og sitt publikum. Målet er å belyse propagandaens natur som et middel for politisk manipulasjon og å understreke viktigheten av en kritisk tilnærming til massekommunikasjon, spesielt i krisesituasjoner. …